Les mer
-
Budsjettarbeidet noe mindre stramt enn før
KS’ budsjettundersøkelse viser at budsjettarbeidet fortsatt er krevende, men i litt mindre grad enn i de nærmest foregående årene.
-
Nasjonalbudsjettet 2022: Kommuneøkonomi og korona
Koronapandemien åpnet manges øyne for kommunenes brede ansvarsområde som inkluderer betydelig ansvar for smittevern. Ut fra at koronapandemien ville bli kostbar, var det neppe mange som mente at kommunene skulle finansiere alle kostnadene alene.
-
Tilleggsnummeret til statsbudsjettet: Kommentar til kommunalkomitéen
Regjeringen har i tilleggsnummeret til statsbudsjettet lagt inn flere gode tiltak for kommunesektoren. Det aller viktigste tiltaket er styrkingen av kommunenes frie inntekter med 2 mrd. kroner og fylkeskommunenes frie inntekter med 500 mill. kroner.
-
Godt møte med næringsministeren
Delegasjonen fra KS så fram til å møte næringsministeren. KS tok opp flere saker som trenger rask behandling av den nye regjeringen. Dette gjaldt blant annet fylkeskommunenes rammevilkår for å utøve rollen som næringspolitisk aktør og samfunnsutvikler.
-
Kommentarer til regjeringens tilleggsproposisjon
Dagen etter fremleggelsen av tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2022, inviterte KS kommunalministeren til å presentere regjeringens forslag. Andre nestleder i KS, Jenny Følling, kommenterte for kommunesektoren.
-
Budsjetthøring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
KS la fram sine vurderinger av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett bare timer før den nye regjeringen la fram tilleggsnummeret. Kommentarene fra KS måtte derfor ses i lys av at heller ikke KS hadde tilgang til tilleggsnummeret før publisering.
-
Gevinstarbeid som naturlig del av budsjett- og økonomiplanprosessen
Basert på kunnskap og erfaringsinnhenting er det utviklet en veileder for gevinsrealisering i budsjett- og økonomiplanarbeidet.
-
Statsbudsjettet 2022: Kommunesektoren trenger handlingsrom
Landsstyret i KS har vedtatt denne uttalelsen om de økonomiske rammene for kommunesektoren neste år. Landsstyret peker på at sektoren fremover står overfor betydelige utfordringer som fører til store omstillingsbehov.
-
Fylkeskommunene vil ha mer til næringsutvikling
Budsjetthøringen i Stortingets næringskomité omhandlet midler til Innovasjon Norge, regional utvikling og utvikling i landbruket. KS la også fram fylkeskommunenes behov for nye oppgaver på næringsutvikling i tråd med intensjonen i regionreformen.
-
Høring i finanskomitéen om statsbudsjettet 2022
KS har vært i Stortingets finanskomité, 25. oktober, på høring om Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2022.
-
Oversikt over de øremerkede tilskuddene i statsbudsjett 2022
I forslaget til statsbudsjett for 2022 er øremerkede tilskudd (alle 60-postene) på 69,6 mrd. kroner, hvorav 33,6 mrd. kroner er en del av kommuneopplegget. Disse kommer i tillegg til rammetilskuddet på 189,3 mrd. kroner.
-
Kommunal deflator i Nasjonalbudsjettet 2022
Den kommunale deflatoren er en indeks som fanger opp pris- og lønnsveksten for kommunesektoren, som Finansdepartementet har ansvaret for. Bruken kan sies å være todelt.
-
Kommunal deflator: Bruk, oppbygging og anslag
Lønnsvekst, byggekostnader og kraftpriser er viktige drivkrefter bak utviklingen i den kommunale deflatoren. Deflatoren brukes for å gjøre om realverdier til nominelle størrelser og omvendt.
-
KS-seminaret om statsbudsjettet
Dagen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2022, presenterte KS foreløpige vurderinger og kommentarer til budsjettet. Styreleder Bjørn Arild Gram la fram noen signaler om hva KS forventer av tilleggsproposisjonen i år.
-
Statsbudsjettet 2022: Rikelig rom for forbedring
- Det siste statsbudsjettet fra regjeringen Solberg gir betydelig rom for regjeringen Støre til å forbedre kommuneøkonomien, sier KS-leder Bjørn Arild Gram.
-
Bedre oversikt fra KOSTRA ved splitting av funksjon for omsorg i hjemmet
Ved å splitte den omfattende KOSTRA-funksjonen for helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, kan vi få et bedre bilde av kommunenes ressursbruk og tjenestetilbud.
-
Anslår kommunesektorens koronautgifter hittil i år til 9,3 milliarder
En arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og staten anslår at virusutbruddet har kostet kommunene og fylkeskommunene til sammen 9,3 milliarder kroner første halvår 2021. Det samsvarer godt med kompensasjonen staten har gitt siste halvår.
-
Høringssvar om forslag til endringer i grunnrenteskatten for vannkraft
KS mener det er viktig at kommunesektoren ikke får reduserte inntekter som følge av endringen i grunnrenteskatten. KS etterlyser derfor en nærmere utredning om - og beregning av - forslagets konsekvenser for eiendomsskatten.
-
Høy lånefinansiert investeringsaktivitet begrenser det økonomiske handlingsrommet
Kommunene investerte for nesten 80 mrd. kroner i 2020, og bidro til at korrigert netto lånegjeld økte med 37 mrd. kroner. Gjelden viser en økning med hele 5 prosentpoeng fra 2019. Nesten hver sjette kommune har lite økonomisk handlingsrom.
-
Høringssvar om avgift på landbasert vindkraft
KS har vurdert alternative modeller for en produksjonsavgift på landbasert vindkraft. Alternativene som Skattedirektoratet i samråd med NVE har trukket fram er én som er basert på installert effekt og én hvor avgiften pålegges kraftproduksjonen.