Tilbakebetaling av feilutbetalt lønn kan forhåndsavtales

Når det gjelder spørsmålet om selve gjennomføringen av tilbakebetalingen, følger det av arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c at arbeidsgiver ikke kan trekke i lønn med mindre arbeidstaker samtykker. Høyesterett har klargjort at arbeidsgiver ikke kan bygge på en generell forhåndsavtale om trekkadgang. Arbeidsgiver må derfor ha et konkret samtykke fra arbeidstaker for å tilbakebetale lønn gjennom lønnstrekk. Vi har tidligere omtalt den aktuelle Høyesterettsdommen (nettartikkel).

Det er imidlertid det første spørsmålet – om arbeidstaker i det hele tatt er pliktig å tilbakebetale det feilutbetalte beløpet – som er mest krevende. For dette spørsmålet gjelder det en ulovfestet regel om at arbeidsgiver kan kreve tilbakebetalt feilutbetalte beløp dersom det etter en helt konkret vurdering er rimelig. Denne regelen er lite forutsigbar, og skaper ofte uenighet.

Høyesterett har imidlertid klargjort at partene har adgang til å inngå forhåndsavtale om selve tilbakebetalingsforpliktelsen. En forhåndsregulering av selve tilbakebetalingsplikten i arbeidsavtalen kan gi partene mer forutsigbare rammer å forholde seg til, og dermed redusere mulighetene for uenighet.

En slik avtaleregulering kan praktisk løses ved å stille opp klare, forutsigbare og rimelige rammer for tilbakebetaling. For at det skal være minst mulig tvil om at en slik forhåndsregulering er rettslig holdbar, må den være klart formulert, slik at det blir tydelig for arbeidstaker at den fraviker bakgrunnsretten. Det er videre viktig at forhåndsreguleringen er tilstrekkelig balansert. Vi viser her særlig til Høyesteretts redegjørelse i dommen HR-2021-2532-A (nettartikkel) avsnitt 52 – 58.

Rammene kan bestå av en rimelig varslingsfrist for arbeidsgiver, en øvre beløpsgrense, en grense for maksimale avdrag i tilbakebetaling per måned, og et unntak for tilfeller hvor arbeidsgiver har vært grovt uaktsom. Det kan videre avtalereguleres at tilbakebetalingskrav utenfor beløpsgrensen, må vurderes etter den ulovfestede regelen om tilbakebetaling (såkalt «condictio indebiti»). Det sentrale er at klausulen er klart formulert, og samlet sett ikke vil være positivt urimelig overfor arbeidstaker.

Selv om arbeidstaker etter en slik klausul er pliktig å tilbakebetale lønnen, må tilbakebetalingen skje som et vanlig pengekrav. Arbeidsgiver vil derfor fremdeles være avhengig av et konkret samtykke fra arbeidstaker for å gjennomføre tilbakebetalingen gjennom lønnstrekk. Ved å forhåndsregulere spørsmålet om tilbakebetaling, vil det imidlertid ikke være rettslig tvil om selve betalingsforpliktelsen. Det vil derfor virke prosessdempende.

På bakgrunn av det svært høye antall utbetalinger kommuner/fylkeskommuner foretar til arbeidstakere i lønn, kostnadsdekning og annet, er det påregnelig at det tidvis vil skje feilutbetalinger. Både arbeidsgivere og arbeidstakere er tjent med å redusere antall tvister på dette området.