Publisert: 26.10.2023
Regjeringen har vedtatt en ny bestemmelse om hvordan oppdragsgiver skal sikre at det tas miljø- og klimahensyn i offentlig anskaffelser. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. januar 2024.
Bestemmelsen gjelder for alle anskaffelser fra kr. 100.000 (eks mva) og innføres i anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften.
Etter dagens regelverk er det opp til det innkjøpsfaglige skjønnet å avgjøre både på hvilket trinn i anskaffelsesprosessen miljøkrav skal stilles, og på hvilken måte. Gjeldende bestemmelse sier at dersom tildelingskriterium benyttes, bør det som hovedregel vektes med minimum 30 prosent.
Kravet er skjerpet i den nye bestemmelsen. Hovedregelen blir nå at oppdragsgiver skal vekte miljø med minimum 30 prosent. Det innføres med andre ord en plikt til å benytte miljø som tildelingskriterium og gi dette en vekt på minst 30 prosent.
Hovedregelen om bruk av tildelingskriterier med vekt på minimum 30 prosent, vil gjelde for anskaffelser som gjennomføres etter del III i forskriften. For anskaffelser som følger del I og del II er det ikke krav om vekting av tildelingskriteriene. Hovedregelen for disse anskaffelsene sier at klima- og miljøhensyn bør være blant de tre høyest prioriterte.
En utfordring som oppdragsgiver må være oppmerksom på, er at det primært er gjennom bruk av tildelingskriterier miljøhensyn skal ivaretas. Det følger av anskaffelsesforskriften at det da må angis et dokumentasjonskrav for hvert tildelingskriterium.
Oppdragsgiver kan imidlertid ikke bruke tildelingskriterier som inneholder dokumentasjonskrav som ikke kan etterprøves. Det følger blant annet av HR-2019-1801-A Fosen-Linjen, premiss 90 med videre henvisning til C-448/01, Wienstrom premiss 51. Krav til klima og miljø og klima kan være vanskelig å evaluere, dokumentere og kontrollere.
Ingen regel uten unntak
I ett av unntakene åpnes det for at tildelingskriterier kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er «klart» at det gir en bedre klima- og miljøeffekt og det begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Spørsmålet som stilles er når dette i så fall er «klart»?
KS mener det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille et absolutt krav i kravspesifikasjonen fordi oppdragsgiver da i større grad er sikret at målet blir nådd.
Til sammenligning er klima- og miljøkrav som tildelingskriterium bedre egnet til å premiere meroppfyllelse av minstekrav. Om dette er en tilstrekkelig begrunnelse til å gjøre bruk av unntakshjemmelen i bestemmelsens fjerde ledd, gjenstår å se.
En avklaring har vi dog fått. Dersom vilkåret for bruk av kombinasjonen er oppfylt, kan miljø vektes lavere enn 30 prosent. DFØ uttaler i sin foreløpige veiledning at: «For eksempel kan oppdragsgiver vekte miljø 10 prosent, dersom det samtidig stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som gir en bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterier.»
Et annet unntak lovgiver har åpnet for er at plikten til å vekte miljø heller ikke gjelder når anskaffelsen «etter sin art» har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er «uvesentlig» og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Hvilke anskaffelser dette gjelder for og hvem som har kompetanse til å foreta slike vurderinger er et annet spørsmål.
Hvilke anskaffelser dette gjelder for og hvem som har kompetanse til å foreta slike vurderinger er et annet spørsmål.
DFØ arbeider i disse dager med en veileder for den nye bestemmelsen. Første utkast lanseres på DFØs anskaffelseskonferanse den 31. oktober. Den vil bli lagt ut på anskaffelser.no samme dag og det blir anledning til å gi innspill på veilederen med frist 8. november.
Her kan du følge arbeidet med nye regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
KS forventer avklaringer og svar på spørsmål om den nye bestemmelsen og dernest hvordan bestemmelsen skal anvendes.
KS har avgitt høringssvar om forslaget. Kort oppsummert er KS positiv til at klima- og miljøhensyn får økt oppmerksomhet i anskaffelser, men er uenige i at verktøyet for å oppnå dette er bruken av tildelingskriterier.
Etter KS' vurdering mangler bestemmelsen den nødvendige fleksibilitet, og innebærer derfor en unødvendig begrensing av det innkjøpsfaglige skjønnet - og dermed det kommunale selvstyret.
Her kan du lese hele høringssvaret fra KS
