Publisert: 20.03.2024
Kvalifikasjonsprinsippet er et viktig prinsipp i kommunal sektor. Det sikrer at de best kvalifiserte søkerne blir tilbudt stillinger. Prinsippet innebærer at stillinger som hovedregel må lyses ut og vurderingen av hvem som er best kvalifisert tar utgangspunkt i utlysningsteksten. Personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet vil ha store problemer med å få jobb når de må konkurrere på lik linje med ordinære søkere. Kvalifikasjonsprinsippet bidrar til å sikre riktig kvalitet på tjenestene i kommunal sektor, men det må også være muligheter for å gjøre unntak for å fremme inkludering.
I statlig sektor er kvalifikasjonsprinsippet lovfestet slik at også unntakene er lov- og forskriftsfestet. I kommunal sektor er kvalifikasjonsprinsippet ulovfestet og tariffestet. Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring vil derfor ikke fremgå av lov og forskrift i kommunesektoren.
Mulighetene for unntak
Slik lyder den omforente forståelsen av kvalifikasjonsprinsippet nå:
«De samme unntakene vil gjelde som i staten, men det vil være større adgang til å bruke skjønn med hensyn til vilkårene for at de skal gjelde. Det vil kunne foreligge andre saklige unntak enn de som per i dag er lov- og forskriftsfestet i staten. Et moment i helhetsvurderingen av hvorvidt det er saklige unntak, er at antall stillinger som øremerkes til inkludering er begrenset sett opp mot det totale antall ledige stillinger. Både omfang og type stillinger skal drøftes med de tillitsvalgte. Rettigheter ansatte har etter lov eller tariffavtale må ikke fravikes.»
Kommunesektoren kan dermed gjøre de samme unntakene fra kvalifikasjonsprinsippet som i staten. Det vil si at personer som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring og personer som har nedsatt funksjonsevne kan ansettes uten utlysning:
- Midlertidig ansettelse i inntil to år med lønnstilskudd
- Fast ansettelse etter to (tre) år i trainéeprogram
I staten er dette hjemlet i forskrift til statsansatteloven, henholdsvis i § 3a (2) b og a, jf. § 5.
Ettersom det er større adgang til å bruke skjønn i kommunesektoren, jf. forståelsen sitert ovenfor, er det ikke grunn til å stille krav om at personen som ansettes har stått utenfor arbeidslivet i minst to av de siste fem årene slik det er i staten.
Det kan også være mulig etter en helhetsvurdering å ansette fast uten utlysning etter at personen har vært ansatt midlertidig med lønnstilskudd og/eller midlertid uten utlysning i trainéeprogram (kvalifiseringsløp). Dette er muligheter som staten ikke har med nåværende lov og forskrift.
Vilkår for å gjøre unntak
- Det er et saklig behov for unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for at denne personen skal kunne klare å komme inn i jobb.
- Ansettelsen må drøftes med de tillitsvalgte.
- Antall stillinger som brukes til å inkludere er rimelig sett opp mot det totale antall stillinger.
Se opptak fra webinar om kommunesektorens handlingsrom
Avgrensning av søkerkrets
KS og forhandlingssammenslutningene kom i 2022 frem til at fylkeskommuner og kommuner kan begrense søkerkretsen til personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring.
Den omforente forståelsen av denne muligheten er som følger:
«Det kan ut fra en helhetsvurdering være et saklig unntak fra kvalifikasjonsprinsippet å begrense søkerkretsen til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring. Kommunene og fylkeskommunene som ønsker å gjøre dette, bør holde antall stillinger som øremerkes på et så lavt nivå at det er rimelig sett opp mot det totale antall ledige stillinger.»