Publisert: 27.10.2022
Saken gjaldt krav om fast ansettelse på grunnlag av en rekke, påfølgende vikariater i stilling som lærer uten godkjent utdanning etter opplæringslova § 10-6. Spørsmålet i saken var om treårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd kom til anvendelse når de midlertidige ansettelsene ikke var hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd, men i opplæringslova § 10-6.
Etter en gjennomgang av ordlyd og forarbeider kommer retten til at tre- og fireårsregelen kun kommer til anvendelse der den midlertidige ansettelsen er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd, og ikke for midlertidig ansettelse etter særlovgivningen/opplæringslova § 10-6.
Heller ikke EU-direktiv (1999/70/EF) om midlertidig ansettelse og praksis fra EU-domstolen ga grunnlag for et krav om fast ansettelse.
KS gikk inn som partshjelper til støtte for kommunen da saken er av prinsipiell betydning for kommunesektoren. Det er viktig at elevene får undervisning av lærere med godkjent utdanning og at mangel på kvalifiserte søkere ikke skal medføre blokkering av stillinger og hindre senere mulighet for å få stillingene besatt av lærere med godkjent utdanning.
I dag er allmennlærerutdanningen en femårig masterutdanning. Å likestille tre- og fireårig realkompetanse med femårig høyskoleutdanning ivaretar ikke hensynet til elevenes krav til kvalitet i undervisningen og vil undergrave kravet til undervisningskompetanse.
Den ansatte hadde bistand fra advokat fra LO og Fagforbundet gikk inn som partshjelper i saken for Høyesterett. Det ble anført at blokkeringsfaren ikke var et gyldig argument da hun ikke krevde å få en fast undervisningsstilling, men rett til å fortsette i en slik stilling så lenge det ikke var noen kvalifiserte søkere, deretter rett til en annen fast stilling i kommunen. Det ble fra kommunens side anført at en slik betinget ansettelse var problematisk av ulike årsaker. I og med at Høyesterett mente det var klart at midlertidig ansettelse etter opplæringslova § 10-6 ikke ga grunnlag for et krav om fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd, var dette ikke noe Høyesterett gikk nærmere inn på.
Les hele dommen (anonymisert) fra Høyesterett (PDF)
