Erstatningskrav mot kommunen som følge av mobbing

Etter en avgjørelse fra Høyesterett i 2012 hvor det ble fastslått at kommuner kan holdes ansvarlige for mobbing, ser man i stadig økende grad at både nåværende og tidligere elever i grunnskolen og den videregående skolen fremmer krav om erstatning som følge av mobbing.

Artikkelen vil redegjøre for vilkårene for å få tilkjent erstatning, samt ta opp temaet om foreldelse og kommunens forsikringer.

Vilkår for et erstatningskrav

For å kunne kreve erstatning fra kommunen eller fylkeskommunen, må bestemte vilkår være oppfylt. Samtlige av vilkårene som oppstilles i erstatningsretten må være oppfylt for at erstatningskravet skal innfris.

Ansvarsgrunnlag

Det er et vilkår for erstatning at det må foreligge et ansvarsgrunnlag for kommunen. Det alminnelige ansvarsgrunnlaget er skadeserstatningsloven § 2-1, hvoretter kommunen som arbeidsgiver blir ansvarlig for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt av de ansatte. Bestemmelsen omfatter også tilfeller hvor arbeidstakere hadde et ansvar for å gripe inn, men unnlot å gjøre det.

Kommunen eller fylkeskommunen må være å bebreide for at man ikke har organisert skolen eller utøvet ledelse for skolens ansatte, på en slik måte som kan forventes for å forhindre den anførte mobbingen. Eksempelvis at lærere skulle ha grepet inn, at tiltak skulle ha vært iverksatt for å forbedre situasjonen og lignende. Et brudd på reglene i opplæringslovens kapittel 9a vil ikke alene medføre at det foreligger ansvarsgrunnlag, men det kan være et moment i vurderingen.

En forutsetning for ansvar er at skolen har eller burde vært kjent med mobbingen som angivelig har funnet sted. Dokumentasjon fra den tiden hvor eleven gikk ved skolen er helt sentralt i vurderingen av om det foreligger et ansvarsgrunnlag. Dersom mobbing aldri har vært et tema i dialogen mellom skolen, eleven og dens foreldre, eller det på annen måte ikke har blitt kjent for skolen at mobbing fant sted, vil et eventuelt krav kunne bortfalle på dette grunnlaget. I noen saker blir det også anført at skolen ikke har hatt tilstrekkelige rutiner for å avdekke mobbing. I disse sakene er det viktig å vurdere om skolen har etablerte rutiner/systemer i samsvar med kravene i opplæringsloven kapittel 9a. Det må her presiseres at det er kravene slik de var på tidspunktet da eleven gikk på skolen som skal vurderes – ikke krav som har oppstått eller blitt endret i ettertid.

Det har de siste årene i domstolene blitt reist en rekke søksmål mot kommunene, hvor det er fremmet krav om erstatning etter mobbing i grunnskolen. Den sentrale dommen som er nevnt er inntatt i Rt. 2012 s. 146, hvor Høyesterett gav den tidligere eleven medhold i kravet om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret, jfr. skadeserstatningsloven § 2-1. Etter dette er det kommet en rekke domsavgjørelser fra tingretten og lagmannsretten. Tallgrunnlaget er basert på opplysninger innhentet fra Barneombudet.

I fem av de 15 sakene vant den tidligere eleven fullt ut, mens i tre av sakene ble den tidligere eleven kun gitt delvis medhold. I fire av sakene tapte den tidligere eleven, mens tre av sakene ble forlikt. Kravene i mange av sakene fører således ikke frem, verken helt eller delvis. Det kan vanskelig trekkes noen klare konklusjoner basert på den rettspraksis som foreligger. Sakene er svært ulike hva gjelder faktum, og det måtte således foretas en konkret vurdering i de enkelte tilfellene. Det som likevel er et gjennomgående tema er i hvilken grad kommunen var kjent med mobbing av saksøker. Hvor det ikke foreligger noen dokumentasjon på skolens hånd om mobbing av eleven konkret eller hvor skolen ikke hadde foranledning til å undersøke dette nærmere, vil det vanskelig kunne oppstilles et ansvar.

Skade

I mobbesaker er standardisert barneerstatning aktuell for utmålingen. For at domstolene skal kunne tilkjenne standardisert barneerstatning etter skadeerstatningsloven § 3-2 a, må den tidligere eleven ha en dokumentert medisinsk skade med en invaliditetsgrad på minst 10 prosent, dersom dagens regel legges til grunn. Tidligere var det 15 prosent, noe som også vil være den praktiske regelen i dagen siden det fortsatt vil være tidligere regler som kommer til anvendelse i de fleste saker som følge av overgangsreglene.

Årsakssammenheng

Videre er det et vilkår at det må være en årsakssammenheng mellom skaden som den tidligere eleven er påført og de ansvarsbetingende handlinger eller unnlatelser fra kommunen. Det kan også foreligge andre mulige årsaker for skaden, for eksempel forhold i hjemmet eller en ulykke. Betydningen av alle de mulige årsakene må vurderes opp mot den skaden som er påvist.

Posttraumatisk stresslidelse er en typisk mulig lidelse som kan oppstå som følge av at man har hatt spesielt vonde opplevelser i barndommen. Dersom en tidligere elev har opplevd alvorlig mobbing i barndommen, men ellers har vokst opp i trygge rammer, så vil mobbingen kunne fremstå som den fremtredende årsaken til den skade som posttraumatisk lidelse kan medføre.

Men dersom et barn både har opplevd mobbing, samt har vokst opp i en dysfunksjonell familie med for eksempel misbruk, vil årsaksbildet være mer komplisert.

Dersom det i vurderingen av hele årsaksbildet kan fremstilles at det ansvarsbetingende forhold fra kommunens side har vært en nødvendig betingelse for skaden, taler dette for at vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt.

Det foreligger heller ikke årsakssammenheng dersom de forhold som eleven har utfordringer med sannsynligvis ikke ville kunne avhjelpes med de tiltak og krav skolen er pålagt for å forhindre og følge opp mobbing. Det er vår erfaring, hvor det foreligger et ansvarsgrunnlag, og det er oppstått en skade som følge av mobbing, så vil det være vanskelig å få medhold i en slik anførsel.

Av særlig betydning for om det foreligger årsakssammenheng er de fire såkalte «Lie-kriteriene», jfr. Rt. 1998 s. 1565. Det første vilkåret er relatert til skadeevnen og innebærer at det påståtte ansvarsbetingende forhold må ha vært alvorlig nok til å kunne forårsake den skade som har oppstått i henhold til allmenn medisinsk lære. Det ansvarsbetingende forhold vil således ikke bare ha måttet være til stede, men også kunne medført en slik skade som anføres av kravstiller.

Videre er det krav om akuttsymptomer hos skadelidte, og dette er typiske symptomer som kan knyttes til den påførte skaden. I mobbesaker vil det i noen tilfeller kunne gå noe tid før symptomene vises, og det må vurderes nærmere om det foreligger slike akuttsymptomer. Eksempelvis vil fravær, dokumentert sykdom, endret oppførsel m.v. i den aktuelle perioden kunne være eksempler på slike akutte symptomer. Utgangspunktet er at de typiske akuttsymptomene skal ha inntrådt innen 6 måneder fra de ansvarsbetingende hendelser.

Det er også krav til brosymptomer. Brosymptomer innebærer en lengre periode med plager til disse er mer eller mindre konstant tilstede. Dette vil omfatte symptomer fra akuttfasen til en kronisk senfase Slike brosymptomer må foreligge da en lengre periode uten noen symptomer hvor vedkommende er frisk, før det på et eventuelt senere tidspunkt oppstår tilsvarende plager, kan skape tvil om hva som er årsaken.

Det siste «Lie-kriteriet» er forenlighetskriteriet. Skaden må være forenlig eller i samsvar med det man etter almen medisinsk lære vet om skader som følge av det påførte traumet. Videre vil det også måtte vurderes om plagene/skaden er en fortsettelse av en tilstand som kravstiller hadde forut for den anførte mobbingen. Eksempelvis hvor vedkommende allerede oppfyller vilkårene for PTSD som følge av forhold i hjemmet. For at dette vilkåret skal være oppfylt må det også foretas en avgrensning mot andre mer sannsynlige årsaker.  Dette kan være somatisk eller psykiatrisk sykdom som har vært tilstede før den anførte skaden eller som har manifestert seg senere.

Disse krav gjør at det er nødvendig å fremlegge informasjon som legejournaler samt annen dokumentasjon og vitneforklaringer for å vurdere om de fire såkalte Lie-kriteriene er oppfylt for å kreve erstatning.

Foreldelse

Foreldelse er et tema som ofte gjør seg gjeldende i saker hvor det fremmes krav om erstatning som følge av mobbing. Sakene blir først fremmet lenge etter at eleven gikk ut av skolen, og således vil reglene om foreldelse kunne komme til anvendelse.

Reglene i foreldelsesloven har betydning for hvorvidt kommunen kan frifinnes under henvisning til at kravet er foreldet. Utgangspunktet er den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år, jfr. foreldelsesloven § 2.

Fristens utgangspunkt for skadeserstatning er den dagen da skadelidte «fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige», jfr. foreldelsesloven § 9. Det innebærer at krav normalt foreldes tre år fra man hadde eller burde hatt tilstrekkelig kunnskap om skaden og den ansvarlige til å reise søksmål.

Videre er det en frist for å rette erstatningskrav på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Det er imidlertid unntak fra denne fristen på 20 år.

Dersom det gjelder personskade hvor skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller likestilt virksomhet, eller hvor skaden er voldt mens skadelidte er under 18 år. Hvis den ansvarlige kjente eller burde kjenne til at handlingen kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade så gjelder helle den absolutte foreldelsesfrist på 20 år. Dette innebærer at erstatningskrav som følge av mobbing, hvor det påføres en skade, vil følge de alminnelige reglene om foreldelse. Dette i motsetning til manglende opplæring, hvor det ikke foreligger noen «skade» i foreldelseslovens forstand, men et eventuelt økonomisk tap som kan kreves erstattet. Her vil i tillegg til den alminnelige 3-årsfristen gjelde en absoluttet foreldelsesfrist på 20 år.

Forsikring

De aller fleste kommuner har en ansvarsforsikring som dekker et mulig erstatningsansvar. Kommunen må her huske å melde kravet til selskapet så fort som mulig etter at kommunen mottar et krav. Dette gjelder både nåværende og tidligere forsikringsselskaper.

Etter forsikringsavtaleloven § 8-5 må sikrede melde kravet til selskapet innen ett år etter at kommunen mottok et krav hvor de påstås å være ansvarlig. Dersom kravet meldes for sent faller retten til forsikringsdekning bort, og det er derfor viktig at kravet meldes innen fristen. Det er ikke et vilkår for å melde kravet og for at fristen skal løpe at det mottatte erstatningskravet er nærmere begrunnet eller spesifisert.

Avsluttende bemerkninger

Det er en økende grad av saker hvor det fremmes krav mot kommunene etter mobbing i skolen. Dette er i stor grad saker med vanskelige bevisvurderinger da forholdene ofte ligger langt tilbake i tid og hvor det ofte vil være andre forhold som kan ha hatt betydning for skaden.

Det er vår anbefaling at kommunene normalt bør kontakte advokat før en henvendelse med påstand om mobbing besvares. Dette er vanskelige saker som kan få store økonomiske konsekvenser for kommunen.