Publisert: 12.03.2024
Lagmannsretten kom til at lokal reduksjonsfaktor skulle gis i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren. Dommen ble rettskraftig 18. januar 2024 da Høyesteretts ankeutvalg fattet kjennelse om ikke å slippe saken inn til behandling i Høyesterett.
Dommen innebærer at kommuner som har vedtatt en lokal reduksjonsfaktor og benytter Skatteetatens boligverdier som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt i visse tilfeller må tilordne disse eiendommene lokal reduksjonsfaktor i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren.
Innledning
Med virkning fra skatteåret 2020 ble det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på boliger og fritidseiendommer på 30 prosent. Denne reduksjonsfaktoren innebærer at eiendomsskattegrunnlaget skal reduseres med 30 prosent før eiendomsskatten skrives ut.
For eiendommer med kommunale takster kommer reduksjonsfaktoren til syne i eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd andre punktum, mens for eiendommer som får boligverdier fra Skatteetaten kommer reduksjonsfaktoren til syne i eiendomsskatteloven § 8 C-1 andre ledd første punktum.
Spørsmålet lagmannsretten tok stilling til i denne saken var hvorvidt den lokalt vedtatte reduksjonsfaktoren på 15 prosent skulle komme i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren for et borettslag der boligverdi fra Skatteetaten var grunnlag for utskriving av eiendomsskatten.
Nærmere om sakens faktum
Kommunestyret vedtok i 2016 en lokal reduksjonsfaktor på 15 prosent som skulle gjelde fra og med skatteåret 2017. Fra og med skatteåret 2021 tok Elverum kommune i bruk Skatteetatens boligverdier ved utskriving av eiendomsskatten.
Kommunen ga ikke eiere av boliger og fritidsboliger lokal reduksjonsfaktor i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 30 prosent. Boliger med kommunale takster og boliger med boligverdier fra Skatteetaten ble behandlet likt.
Mastmoen borettslag tok ut stevning for skatteåret 2022 og hevdet at de i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren skulle tilordnes en lokal reduksjonsfaktor på 15 prosent.
Nærmere om lagmannsrettens dom
Lagmannsretten fant at ordlyden i eiendomsskatteloven § 8 C-1 tredje ledd naturlig må forstås slik at den lokale reduksjonsfaktoren skal anvendes i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren for boliger som verdsettes etter § 8 C-1.
Lagmannsretten fant ikke å kunne legge vekt på Finansdepartementets uttalelse om at den lokale reduksjonsfaktoren kun ville komme til anvendelse i tilfeller der denne oversteg den obligatoriske reduksjonsfaktoren.
For disse eiendommene skal det altså først gis en reduksjonsfaktor på 30 prosent i henhold til § 8 C-1 andre ledd første punktum. Deretter skal det reduserte skattegrunnlaget reduseres med den lokalt vedtatte reduksjonsfaktoren.
Dommens konsekvenser for andre kommuner
Lagmannsrettens dom kan få betydning for andre kommuner som benytter Skatteetatens boligverdier ved utskriving av eiendomsskatt og som har vedtatt en lokal reduksjonsfaktor.
Det er verdt å merke seg at dommen kun gjelder eiendommer som får boligverdier fra Skatteetaten, øvrige eiendommer som får obligatorisk reduksjonsfaktor omfattes ikke av dommen. Dette gjelder for eksempel fritidsboliger og boliger som av ulike årsaker har kommunal takst.
KS Advokatene anbefaler kommuner som har vedtatt en lokal reduksjonsfaktor, og som benytter Skatteetatens boligverdier ved utskriving av eiendomsskatt, å ta kontakt med KS Advokatene for videre veiledning.
Se også tilbud om
Nettkurs med grunnleggende innføring i eiendomsskatt