Eiendomsskatteloven § 8 C-1 tredje ledd om bruk av lokal og obligatorisk reduksjonsfaktor (Eidsivating lagmannsett LE-2023-54525 og Romerike og Glåmdal tingrett 23-13195TVI-TROG/TLST).

KS kjenner til to rettskraftige dommer vedrørende forholdet mellom lokal og obligatorisk reduksjonsfaktor for kommuner som anvender Skatteetatens boligverdier ved utskriving av eiendomsskatt. Dommene er i strid med det daværende finansminister Siv Jensen uttalte til Stortinget og Finansdepartementets uttalelse til KS, som begge ble avgitt før regelen om obligatorisk reduksjonsfaktor trådte i kraft.

Rettssakene har kommet som en følge av at det ble innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % på eiendomsskattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger med virkning fra skatteåret 2020. Domstolene har i de to ovennevnte tilfellene uttalt at boliger som får boligverdier fra Skatteetaten skal tilordnes en lokal reduksjonsfaktor i tillegg til den obligatoriske reduksjonsfaktoren. Dette gjelder kommuner som bruker Skatteetatens boligverdier som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og kun de eiendommene som faktisk får denne verdien fra Skatteetaten.

Etter KS Advokatenes syn har domstolene tolket loven feil i disse sakene. Dette både på bakgrunn av lovens ordlyd, men også på bakgrunn av lovforarbeider og rene fornuftsbetraktninger.

For å fjerne enhver tvil om hvordan loven skal forstås, har KS i brev til Finansdepartementet av 12. november 2024 bedt om at ordlyden i eiendomsskattelovens §§ 8 C-1 tredje ledd og § 8 A-2 andre ledd endres.

Lenkeblokk Icon Brevet til Finansdepartementet kan leses her.