På vegne av kommuner og fylkeskommuner i hele Norge håper vi riktig mange vil velge lærerutdanning.

Erling Lien Barlindhaug

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 19. mars 2019. Det er skrevet av Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør Kultur og utdanning i KS.

Kommunene og fylkeskommunene vet bedre enn de fleste at vi trenger flere kvalifiserte lærere i Norge. KS – kommunesektorens organisasjon – er opptatt av at elevene blir undervist av kvalifiserte og dyktige lærere med god pedagogisk utdanning og faglig kompetanse i de fagene de skal undervise i.

Hovedgrunnen til at vi har for få kvalifiserte lærere i skolen, er at det finnes for få kvalifiserte søkere til å fylle de ledige lærerstillingene. Derfor er det også her løsningen ligger: Flere må utdanne seg til å bli lærer, og flere må velge å bruke utdannelsen sin i skolen.

Rekrutteringstiltak

Mange kommuner og fylkeskommuner jobber godt og systematisk for å rekruttere lærere. De er sterkt representert på karrieredager og arbeidslivsdager o.l. for å vise fram kommunen/fylkeskommunen som den attraktive arbeidsgiveren de faktisk er. De tilbyr konkurransedyktig lønn, samt gode ordninger for etter- og videreutdanning. De bruker både tradisjonelle og mer alternative utlysnings- og rekrutteringskanaler – vel vitende om at egne ansatte er de beste ambassadører for kommunen/fylkeskommunen som arbeidsgiver. I Finnmark og Nord-Troms promoteres ordningen med avskriving og sletting av studielån.

Men en del steder er ikke dette nok.  Det kommer likevel ikke nok kvalifiserte søkere til de ledige lærerstillingene. En hovedgrunn til dette er at studieplassene ved universitet og høgskolene, særlig i Nord-Norge, ikke har vært fylt opp.

Fakta er viktig

For at flere skal velge å utdanne seg til et av de viktigste yrkene og en av de mest spennende jobbene som finnes, må mange gode krefter virker sammen. En god begynnelse kan være å formidle rene fakta til de som står foran sitt utdanningsvalg, som for eksempel:

- At norske lærere trives i jobben. Ingen andre arbeidstakergrupper i kommunal sektor har lavere turnover enn lærerne.

- At grunnskolelærerutdanningen er blitt en femårig utdanning på mastergradsnivå. Når du blir ferdig utdannet, får du tittelen lektor, og en minimumslønn – uten å ha noen form for yrkespraksis – på 500.000 kroner.

- At hvis du har noen års relevant arbeidserfaring, får du høyere lønn. Gjennomsnittslønna for en lektor var i desember 2018 på 563.000 kroner.

- At etter å ha jobbet en tid som lektor, kan du ta videreutdanning. Gjennomsnittslønna for en lektor med tilleggsutdanning var i desember 2018 på 626.000 kroner.

Bli lærer!

Nettopp i disse dager skal mange unge ta sitt valg om utdanningsvei. På vegne av kommuner og fylkeskommuner i hele Norge håper vi riktig mange vil velge lærerutdanning.

Til dem vil vi si: Du trengs i skolen! Det venter deg en spennende utdanning, og enda viktigere: En meningsfylt, krevende og utfordrende jobb med dem som skal utforme framtida.