Dette innlegget fra Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, ble publisert på nationen.no, 14. september 2024.

«Jeg håper på et skikkelig kommuneoppgjør», skriver Tobias Drevland Lund i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Han tegner et bilde av den økonomiske situasjonen i Kommune-Norge som KS kjenner seg igjen i.

KS’ ferske undersøkelse viser at andelen kommuner med lite økonomiske handlingsrom er økt fra 17 prosent i 2022 til hele 40 prosent i 2023. Tre av fire kommuner har i en undersøkelse oppgitt til KS at de ligger an til et merforbruk i årets budsjett. Det er dramatisk for innbyggerne – det handler om skole, eldreomsorg, barnehager, fritidstilbud og evnen til å forebygge ungdomskriminalitet.

Kommunalminister Erling Sande og regjeringen varslet i mai at kommunene vil bli budsjettvinnere i 2025, med 6,4 milliarder mer i frie inntekter. Slik oppleves det ikke i Kommune-Norge. KS anerkjenner at det er en høy vekst, men økonomien er allerede så svak i mange kommuner at de må gjøre tøffe prioriteringer.

Drevland Lund sier det godt: «Statens overføringer til kommunene står ikke i stil med prisveksten – særlig hvis man ser på antall oppgaver og nye lovkrav kommunene har fått, uten at dette har blitt fullfinansiert.» Men Kommune-Norge legger seg ikke ned og sutrer. Lokalpolitikere bretter opp ermene, omstiller og prioriterer. KS og kommunene peker på andre grep enn mer penger, som kan bidra til omstilling og gi rom for prioriteringer.

Det er bare ett problem. Det store flertallet på Stortinget anerkjenner virkelighetsbeskrivelsen, men gjør ikke noe med det.

KS kom i høringen til kommuneproposisjonen med en rekke forslag til Stortinget, men dette ble ikke fulgt opp. Vi har foreslått redusert statlig styring og mer frihet til kommunene. Det er ikke bare økonomisk handlingsrom som er avgjørende for å få til omstillingene det nå er behov for. Kommunesektoren trenger større politisk handlingsrom til å finne skreddersydde lokale løsninger, og mindre detaljstyring og øremerking.

Partiene sier de er for dette, men det gjenspeiles ikke i konkret politikk for å gi lokalpolitikerne økt handlingsrom.

Vi har bedt om redusert statlig styring ved at regjeringen konkret vurderer forslaget fra Generalistkommuneutvalget. Det handler om at bemanningsnormer er uegnede styringsvirkemidler, redusere lov – og forskriftskrav og forenkle tilskuddsordninger, som heller bør slås sammen i større og bredere programfinansieringsordninger. Regjeringspartiene er enige i dette. Høyre foreslår det samme i sitt førsteutkast til stortingsprogram.

"Lokaldemokratiet har en egenverdi, men det er også effektivt siden man lokalt vet best hvor og hvordan økonomiske midler og menneskelige ressurser best bør benyttes. Handlefrihet gjør at en gitt oppgave kan tilpasses lokale forhold og den enkeltes behov, og gir potensielt høyere kvalitet til en lavere kostnad. Frihet til å prioritere mellom ulike oppgaver gjør at det kan rettes en særlig innsats mot områder der den gjør mest nytte lokalt. Trenden vi har sett med økt statlig detaljstyring er derfor ikke løsningen på kommunenes utfordringer med å løse sine oppgaver. Tvert imot er det nødvendig med redusert statlig detaljstyring, mer fleksibilitet og lokalt handlingsrom for å imøtekomme utfordringene framover med strammere økonomiske rammer, strammere arbeidsmarked og andre krevende utfordringer".

Avsnittet over er plagiat. Det er hentet fra regjeringens budsjett. Det er så godt sagt at jeg tar meg friheten. Det er regjeringens syn på statlig detaljstyring, men hvorfor skjer det da ikke mer?

Hvis Stortinget ikke vil utvide pengesekken, må de gjennomføre det de på papiret og i festtaler er for. Det vil være avgjørende for å få til omstillingen det er behov for, når pengesekken ikke strekker til.