Publisert: 27.05.2021

Av: Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

Innlegget sto på trykk i Kommunal Rapport 27. mai 2021.

Fastlege Peder Prydz skriver i Kommunal Rapport om hva det kan skyldes at enkelte kommuner ikke klarer å rekruttere eller beholde nok fastleger. Dette er en problemstilling som engasjerer KS.

Arbeidshverdagen til legene har endret seg – ordningen henger ikke med
For kommuner over hele landet, ikke bare i utkantstrøk, sliter med å rekruttere og beholde fastleger. Det er et problem, for fastlegen er en bærebjelke i helsetjenesten. Kommunene, som har et ansvar for å sørge for legetjenester til innbyggerne, trenger og ønsker seg en velfungerende fastlegeordning.

Årsakene til at fastlegeordningen er under sterkt press er sammensatt. Fastlegene har fått større arbeidsmengde per pasient og leger i dag ønsker seg en annen arbeidshverdag enn før. Flere vil være ansatt i kommunene framfor næringsdrivende. Måten staten finansierer ordningen på tar ikke nok høyde for disse endringene. I utkantstrøk er organisering av legevakt ofte en tilleggsutfordring. Innbyggertallet i enkelte kommuner gjør at relativt sett få fastleger må dele på legevaktturnusen. Det kan bety mye legevakt for enkelte leger.

Resultatet er at mange fastleger er overarbeidet og flere kommuner og pasienter mangler fastleger. Kommunene gjør det de kan for å rekruttere og beholde, gjennom blant annet å tilby fastlønnsavtaler eller å dekke fastlegenes utgifter til lokaler og personell. Resultatet er at kommunene subsidierer ordningen med en halv milliard i året, selv om ordningen er ment å være fullfinansiert.

Fastlegeordningen er underfinansiert
Regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten skal gi 1,6 milliarder ekstra til ordningen over fire år. I tillegg bruker kommunene altså over en halv milliard årlig, som aldri var meningen. Det trengs åpenbart mer penger inn i ordningen, men de kan ikke komme fra kommunene. De må komme fra staten.

Men penger er absolutt ikke alt. Hvis vi skal få flere unge leger til å ønske å bli fastlege må de være sikre på en trygg karrierevei, og de må ha mulighet til et fagmiljø. Her må KS, utdanningsinstitusjoner, helseforetak, kommuner og ikke minst nasjonale myndigheter spille på lag.

Flere studieplasser, flere steder i landet
KS mener det er noen åpenbare tiltak som peker seg ut, hvis vi fortsatt vil at innbyggerne skal ha trygg og god tilgang til en fast lege. KS mener finansieringssystemet må endres. Vi må ta på alvor at mange unge leger ikke ønsker å være selvstendig næringsdrivende. Det må derfor bli enklere for kommunene å tilby til fast ansettelse. Vi trenger en ny organisering av legevakt. Og det må skapes gode rammevilkår for faglige fellesskap og utdanning.

Utdanningskapasiteten må øke og flere universiteter bør kunne tilby medisin. Kommunene får stadig større oppgaver på helse- og omsorgsområdet og behovet for fastleger vil øke. Da blir det viktig å få på plass et helhetlig utdanningsløp. Yngre leger trenger et bedre opplegg for faglig støtte enn de tilbys i dag, både i spesialiseringsløpet, og når de er ferdig fastlege i kommuner med få andre fastleger. For å klare det må stat, kommune, KS, Legeforeningen og alle gode krefter samarbeide.

Det haster å finne de riktige tiltakene nå, og gjennomføre dem. Regjeringen må på banen.