Publisert: 27.02.2025
Dette innlegget fra Tor Allstrin, direktør for KS Advokatene, ble publisert i Kommunal Rapport torsdag 27. februar 2025. Nedenfor er innlegget gjengitt i sin helhet.
Kommuner og fylkeskommuner står i en skvis - mellom hva staten gir forventninger om til innbyggerne og hva som i realiteten er mulig med den arbeidskraften og pengene kommunene har. Nasjonale politikere har laget et system hvor rettigheter og regler overgår hva man lokalt har av både penger og folk. KS har fått to ferske rapporter - én fra Holth & Winge m.fl. og én fra Lund & Co m.fl. De bør være en vekker. For konklusjonen er klar: Staten har en overdreven tro på lovverk som styringsmiddel uten å vurdere konsekvensene av detaljstyring.
Det konkluderes slik: «Det virker som om statlige myndigheter har en overdreven tro på lovverk som styringsvirkemiddel fremfor andre virkemidler. Dette til tross for at det ikke foreligger tilstrekkelige evalueringer av lovverk som styringsvirkemiddel, særlig når det gjelder bruker- og samfunnseffekt. De evalueringene som finnes peker på negative effekter i likhet med våre funn.
Holth & Winge, Sigrid Stokstad og Eivind Smith og Oslo Met/NIBR har undersøkt hvilken rettslig posisjon det kommunale selvstyre har i Grunnloven og i kommuneloven. Det viser seg at selvstyret har en mye sterkere posisjon i lovverket enn det mange har trodd.
Likevel får det ingen betydning for hvordan statsforvaltningen styrer kommunene. Stortinget har gjennomført lovendringer for å styrke det kommunal selvstyret, men det har ikke endret måten staten forholder seg til kommunene på viser rapporten.
KS har lenge påpekt at detaljstyringen er blitt for stor. Støre-regjeringen og regjeringer tiår tilbake er egentlig enige. De skriver det i hvert fall på papiret, men utviklingen går likevel i motsatt retning.
Staten styrer kommunene sterkere enn noen gang. I dag er den statlige styringen gjennom lov så stor at den bærer preg av «allmenningens tragedie» der hvert departement ivaretar sine sektorinteresser på bekostning av hva kommunene samlet sett kan tåle.
Det er på høy tid at vi revurderer hvordan lovverk brukes for å styre kommunesektoren. Når staten setter opp detaljerte krav uten å vurdere de reelle forutsetningene på bakkenivå, undergraves både tjenestekvaliteten og lokaldemokratiet.
Mangelen på evaluering før lovvedtak er et stort problem. Forskning viser at de fleste lovendringene ikke fører til ønsket samfunnseffekt, men øker den administrative byrden på kommunene. Dette gir dårligere tjenester og demotiverer de som jobber i sektoren.
I kommunedirektørundersøkelsen mener 90 prosent at omfanget av lovene er altfor stort og mange ser det som en byrde som hindrer utvikling. Rapportene fra både Holth & Winge og Lund & Co gir tydelige signaler om at detaljstyring fra staten har fått en merkelig effekt: Ingen har oversikt over de samlede lovkravene kommunene må etterleve.
Resultatet er mindre innovasjon og lokaldemokrati og mindre tid på tjenesteutvikling. Når lokalpolitikerne ikke har reell makt til å gjøre egne prioriteringer svekkes også innbyggernes demokratiske innflytelse.
Det er på høy tid at vi ser på alternative styringsverktøy. Lovgivning bør ikke være det første og eneste virkemiddelet.
Økende detaljstyring fra staten kan ikke være løsningen på utfordringene som kommunene står overfor. I stedet bør vi fokusere på å gi kommunene større handlefrihet, mer kontroll over egne saker og en reell mulighet til å ta ansvar for de tjenestene de leverer til sine innbyggere.
De lokalt folkevalgte og ansatte i kommunene må få tilbake muligheten til å styre med respekt for kommunenes selvstyre og uten overflødig byråkrati. Når budsjettene blir trangere og det mangler folk, haster det å anerkjenne at stadig mer detaljert lovgivning ikke nødvendigvis fører til bedre tjenester. Snarere skaper det en ineffektiv administrasjon. Når lovgivningens intensjoner ikke møter virkeligheten må staten revurdere hvordan den samhandler med kommunene før det er for sent.
