Publisert: 25.08.2022
Denne kronikken, av sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, sto på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 25. august 2022.
Folk vil sjelden «kjenne seg igjen» i tallene for årslønnsvekst. Den enkeltes lønnsutviklingen dreier seg ikke bare om tarifftillegg, men også om økt lønn som følger av økt kompetanse/ansiennitet, bytte av bedrift/sektor/arbeidsoppgaver og forfremmelse som følge av økt ansvar.
Selv når en ser bort fra ulik grad av overtidsarbeid og arbeidsledighet eller permitteringer, vil dermed utviklingen i folks lønnsinntekt kunne være nokså forskjellig selv om alle tariffområdene holdt seg innenfor frontfagstrammen.
Endringene i lønn som følge av slike individuelle forhold vil normalt medføre at egen lønnsvekst er høyere enn veksten i gjennomsnittslønna inntil en viss alder – kanskje en gang i femtiårene. Forfremmelsene blir deretter sjeldnere og lønnsveksten lavere enn årslønnsveksten.
Sysselsettingen vil øke kraftig fra i fjor til i år. Det kan bety at mange som stod utenfor arbeidslivet i fjor, kommer inn i lønnet arbeid i år. Flere av dem er unge med lite erfaring og kompetanse og trekker gjennomsnittslønna og dermed lønnsveksten ned.
Den økte sysselsettingen kan altså bedre inntektsutviklingen i husholdningene og på samme tid trekke veksten i lønnsstatistikken ned.
Det er realutviklingen som teller. Det er mange grunner til å være glad for at de fleste har akseptert at det er konsumprisindeksen, KPI, som skal brukes for å si noe om utviklingen i lønnas kjøpekraft ved lønnsoppgjør. Men for mange vil den være lite treffsikker: En årsak er at folk har ulikt konsummønster, men prisveksten har også en regional dimensjon.
I år vil elektrisitetsprisen gi ekstreme geografiske utslag i prisveksten som den enkelte står overfor.
I årets syv første måneder var spotprisen på kraft i Kristiansand 255 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor, mens den i Tromsø var 54 prosent lavere. Dette kan alene raskt forskjeller i samlet prisvekst på 1,5-2 prosentpoeng – selv når strømstøtten er hensyntatt.
Det ligger dermed an til at brede grupper i Nord- og Midt-Norge kan få økt reallønn, mens det i resten av landet vil være mange som vil oppleve markert reallønnsnedgang.
Utviklingen i det som er disponibelt etter at skatt er betalt og gjelda betjent, vil bli svært forskjellig mellom folk. I liten grad skyldes det endringer i beskatningen, men heller elektrisitetsprisene, samt økningen i rentene og drivstoffprisene.
Bor du i et område med fall i strømprisen, har elbil og nedbetalt bolig, vil du ganske sikkert få vesentlig mer å rutte med i år enn i fjor.
Bor du og har fancy hytte i et område med økte strømpriser og stort boliglån, blir situasjonen ganske sikkert omvendt.
Det meste av lønnsstatistikk og «rammer» i lønnsoppgjør dreier seg om vekst i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste – årslønnsvekst. Det er gode grunner til at det er slik – og ikke slik det ofte formuleres, nemlig gjennomsnittlig lønnsvekst.
Statistikk for gjennomsnittlig lønnsvekst står i utgangpunktet overfor en matematisk umulighet: Alle vil en gang gå fra en lønn på 0 til en lønn som er større enn null. Dette problemet kan løses ved å lage en statistikk som bare gjelder de som jobbet to påfølgende år. Det vil imidlertid bety at tillegg i begynnerlønn aldri vil telle med.
