Det digitale blir stadig mer integrert i hverdagen, og vi må lære oss hvordan det kan brukes trygt og klokt.

Innlegget står på trykk i Media Planets kampanje Fremtiden skole og kan også leses her. 
Det er skrevet av Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for utdanning i KS, og Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i KS. 

Politikere, forskere og engasjerte foreldre kritiserer utviklingen for å være for preget av et optimistisk syn på hva digital teknologi gir av muligheter.

Vi trenger en kunnskapsbasert, trygg og balansert tilnærming til bruk av teknologi i skolen – ingen tvil om det. Nylig leverte Skjermbrukutvalget en grundig rapport som slår fast at vi nettopp trenger balansen for å ruste elevene.

En ventet debatt

Debatten er både ønsket og forventet. Overgangen til digital hjemmeskole under koronapandemien og utbredelsen av kunstig intelligens, kan ha skapt et inntrykk av at digitalisering i norsk skole har skjedd «over natten» og uten plan. Den har imidlertid vær sterkt forankret i læreplaner, stortingsmeldinger, nasjonale strategier og handlingsplaner.

Elevene må forberedes på et digitalt samfunn  

Det digitale blir stadig mer integrert i hverdagen, og vi må lære oss hvordan det kan brukes trygt og klokt. Skolen har en unik og viktig rolle i å danne og utdanne barn og unge til å mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skal elevene klare å delta, navigere i og bidra i dagens og morgendagens samfunn blir digital kompetanse avgjørende.  

Elevenes digitale ferdigheter er for viktig til at vi kan overlate opplæringen til foresatte og elevenes prøving og feiling på egenhånd. Vi må lene oss på lange tradisjoner og forskning, og samtidig se inn i glasskula. Vi må lære barn og unge både håndskrift og å skrive på tastatur, lese på papir og på nett, regne i hodet og ved bruk av avansert teknologi. De skal forstå, reflektere, være kritiske og rustet til å stå imot digitale trusler.  

Digitale utfordringer må håndteres i fellesskap 

Dagens skole trenger lærere som kan utnytte verktøykassa si og bidrar til at barna får kompetanse for fremtiden. Når læring er det overordnede målet, må det være like greit å bruke nettbrett eller datamaskin som penn og papir. Barn og unge trenger å mestre både analoge og digitale verktøy, og lærere må og kan ta kunnskapsbaserte valg om hva som er best ut fra sine pedagogiske vurderinger.  

De siste årene har lærere fått utvidet verktøykassen med teknologi som gir nye muligheter i læringsarbeidet. Samtidig gir det digitale nye utfordringer som vi i fellesskap må håndtere. I mylderet av teknologiske muligheter er derfor lærernes rolle minst like viktig som før. 

Vi må heve den digitale praksisen og profesjonsfaglige digitale kompetansen i barnehage og skole, og sikre en trygg innramming av den digitale infrastrukturen og de digitale løsningene som brukes. KS vil selvsagt bidra her, og har gitt kommunene konkrete verktøy for å styrke personvern og informasjonssikkerhet i skolen blant annet gjennom prosjektet SkoleSec.