Sa du normalisering?

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 12.6.2021.

Av Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS.

Det er for tiden store bevegelser i norsk økonomi, men makroøkonomstanden virker være forbausende enig om framtidsutsiktene: De er lyse. Bunner sterk framtidstro på optimistisk lesning av statistikk og at det som kan bli vondt og vanskelig neglisjeres? Troen på at husholdningskonsumet går i taket når restriksjonene fases ut er i hvert fall en sikker ingrediens.

Hvor dyp er krisen nå?
Fastlands-BNP i april var 2,6 prosent lavere enn i februar 2020, men BNP-gapet kan anslås til nærmere -5 prosent. Det maksimale negative BNP-gapet i forbindelse med oljenedturen etter 2014 var ifølge Norges Bank til sammenlikning bare 1,6 prosent. Tregangeren av dette vitner om en dyp krise, selv om gapet raskt vil bli en del mindre når smittevernstiltakene avvikles.

En kan også være bekymret for om SSBs foreløpige BNP-tall er for optimistiske under pandemien. Prisen for at nasjonalregnskapstall kommer så tidlig at de kan være til nytte i konjunkturvurderingen, er at de må baseres på indikatorer og enkle sammenhenger og ikke regnskap. Man har gode indikatorer for produksjonen i mange næringer, mens produktinnsatsen (som må trekkes fra for å komme til verdiskapingen) må forutsettes stå i et konstant forhold til produksjonen. Normalt gir dette lite feil, men produksjonsrestriksjonene under pandemien kan innebære at produktinnsatsen undervurderes slik at verdiskapingen overvurderes.

NAVs ledighetstall understreker krisens dybde. Mai-ledigheten var hele 60 prosent høyere enn i februar 2020. En må også ta i betraktning at ledighet i krisetider reduseres av at mange fortsetter skole/studier eller førtidspensjoneres. Når tidene bedres vil dette reverseres. Et spesielt trekk ved denne krisen er reduksjonen av utenlandsk arbeidskraft. Når innreiserestriksjonene oppheves vil norske arbeidstakere få mer konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft. Nedgangen i ledighet vil også av den grunn gå mye tregere enn oppgangen i sysselsetting.

Omslag
Etter at voldsom og rask nedgang ble avløst av kraftig gjeninnhentingen fram til oktober, har utviklingen i aktiviteten blitt humpete. Et fall på to prosent gjennom årets tre første måneder, var ikke den glatte banen mange hadde sett for seg for starten av året. Men et forsiktig omslaget til økning kom i april.

Husholdningenes disponible realinntekt har steget under pandemien, og boligprisvekst og børsoppgang har økt folks formue. Rentene er fremdeles rekordlave. Dermed er det liten tvil om at privat konsum vil lede an i gjeninnhentingen når smittevernstiltakene oppheves. Men hvor kraftig blir vekstbidraget?

Varekonsumet har vært pandemidopet og i nesten ett år på et skyhøyt nivå. Hvor fort vil det falle når tjenestekonsumet skyter fart? I hvilken grad vil tvangssparte penger brenne i lomma på folk og hvor mye er alt brukt på båter, hytter og hus? Når lavlønnede systematisk er hardest rammet, kan konsumveksten komme til å bli lavere enn makrotallene isolert skulle tilsi. 

Forventningsundersøkelsen til Finans Norge og Kantar TNS viser at det er langt flere som mener egen økonomi vil bli bedre, enn dårligere, om ett år. Og det er flere som mener at det nå er et gunstig tidspunkt å kjøpe store husholdningsartikler, enn at det er ugunstig. Disse tallene kan imidlertid ikke tas til inntekt for det kraftige konsumoppsvinget «alle» venter. Over tid er det nemlig en klar overvekt på den optimistiske siden. Og det er ikke rart. Folks økonomi har samlet sett beveget seg rundt en klart stigende trend. I et 30-års-perspektiv viser undersøkelsen i mai færre optimister enn normalt for egen økonomi, og langt færre som mener dette er et godt kjøpstidspunkt for store husholdningsartikler. 

Et ytterligere skår i gleden er at mye av tjenestekonsumet vil rettes mot utlandet. Kjøp av nye el-bilmodeller skaper svært moderate aktivitetseffekter i norsk økonomi, mens feriereiser til utlandet er enda mindre til glede for norske kasseapparater.   

Hva er det ellers som skal dra veksten? Boliginvesteringene bør kunne bidra, men ellers er det tynt. Krona har styrket seg markert og reversert en del av fjorårets konkurranseevneforbedring. Dermed reduseres potensialet for eksportvekst. SSBs nylig publiserte investeringsundersøkelse viste at investeringene i olje, industri og kraftforsyning til sammen heller går ned enn opp. Til tross for høy oljepengebruk ligger det ikke an til noen sterk vekst i offentlig etterspørsel.

Flaskehalser og strukturelle endringer
Som Kjetil Martinsen beskrev i denne spalten for noen uker siden, må en vente at mange flaskehalser vil dempe veksten. Og er nedsidefaren for stadig nye og vanskelig mutasjoner glemt når store deler av verden er uvaksinert?

Og ikke minst, hva med konsekvensene av strukturelle endringer som pandemien både har forsterket og bidratt til nye? Omfanget av mismatch i arbeidsmarkedet kan bli stort.

Store strukturelle endringer reduserer rommet for tradisjonelle finanspolitiske tiltak og gjør vegen til normalisering lengre. Fleksibilitet hos arbeidstakere og arbeidsgiverne vil hjelpe. Etter- og videreutdanning og andre kompetanseutvidende tiltak blir enda viktigere enn tidligere. Men også her vil man oppleve flaskehalser – og noen quick fix er det jo ikke. Det tar tvert imot tid.