Rusreform: Unødvendig byråkrati hjelper ikke brukerne

Av: Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 19. mars 2021.

Stortinget bør gå imot forslaget om en egen lovpålagt Rådgivende enhet for narkotikasaker (REN). Kommunene bør heller pålegges å ha systemer for å følge opp varslinger fra politiet om ikke-straffbar bruk av narkotika.

Som en viktig del av rusreformen foreslår regjeringen at kommunene oppretter en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker (REN). Formålet med enheten er å komme tidlig i kontakt med personer som er i ferd med å utvikle et misbruk. Oslo Economics anslår at kostnadene knyttet til etablering og drift av den rådgivende enheten vil tilsvare fra 200 til 700 årsverk i kommunene. Det er ressurser som eventuelt må tas fra en allerede hardt presset helse- og omsorgstjeneste.

Og kommunene har allerede flere og velfungerende systemer for å arbeide forebyggende. Funksjonene REN skal dekke vil i betydelig grad allerede være ivaretatt andre steder i kommunene.

Rusforebygging skjer gjennom en rekke prosjekter, tilbud og på mange arenaer allerede. Mange kommuner har utekontakter og ungdomsteam som driver oppsøkende sosialt arbeid. Flere større kommuner driver oppsøkende sosialt og helsefaglig arbeid overfor utsatte personer og grupper, og gir individuell oppfølging i tett samarbeid med ulike hjelpetjenester, enten det handler om å forebygge rus og kriminalitet, eller å ivareta unge som allerede sliter med rus- eller psykiske problemer. Et godt eksempel på samarbeid mellom kommunen og politiet er SLT – samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak – som er etablert i rundt 200 kommuner.

KS frykter at opprettelsen mange steder vil gå på bekostning av det tilbudet som allerede finnes. Det er all grunn til å tro at kostnadene ved å opprette og drifte enheten blir høyere enn det som antydes i NOU-en og i proposisjonen. I tillegg må det forventes at det blir behov for flere tiltak når terskelen for å få hjelp senkes.

Vi bør heller bygge på det som finnes, spille på lokale ressurser, og la kommunene utnytte kjennskapen til lokale forhold.

Forslaget om at kommunene skal gi bøter til dem som ikke møter i den rådgivende enheten er også uheldig. Tillit mellom helsepersonell og dem som skal motta helsetjenestene er veldig viktig. Hvis regjeringen ønsker å bøtelegge sårbare grupper, bør ikke kommunene få denne oppgaven.

Kommunene har knapt vært involvert i arbeidet med rusreformen og KS var ikke representert i rusreformutvalget. Vi håper nå at Stortinget ikke vedtar lovforslaget som det ligger, men sørger for at regjeringen må samarbeide med KS for å finne løsninger som støtter opp under det rusarbeidet som allerede foregår i kommunene.

Rusmisbruk har store kostnader for både individ og samfunn. Så langt har vi ikke lykkes godt nok med å møte denne utfordringen. KS støtter alt arbeid som kan bringe oss et stykke lenger. Svaret bør ikke være å påføre kommunene detaljregulerte oppgaver fra andre sektorers ansvarsområde – særlig ikke uten å involvere kommunene i prosessen. Hvis kommunene skal hjelpe flere, må man øke ressursene, ikke øke byråkratiet.