Vi må ha en lik situasjonsforståelse hos nasjonale myndigheter og kommunene. Vårt inntrykk er at det ikke er tilfelle i dag.

Gunn Marit Helgesen

Dette brevet fra styreleder i KS, Gunn Marit Helgsen, ble sendt til ledelsen i stortingspartiene 25. september på vegne av Hovedstyret. 

Den økonomiske situasjonen i Kommune-Norge forverrer seg for hver dag som går. Det gjelder små og
store kommuner og fylkeskommuner, fra nord til sør og øst til vest. Dette er uavhengig av hvordan
kommunene kommer ut av inntektssystemet.

Kommunene er ryggraden i det norske velferdssamfunnet. For at kommunene skal kunne ivareta
samfunnsoppdraget, må Stortinget nå øke bevilgningene ytterligere enn det som er varslet og styrke det
lokale handlingsrommet. Hvis ikke, må landets nasjonale politikere ærlig formidle til innbyggerne hva som
er konsekvensene av Stortingets budsjett.

Det er for lite penger til å finansiere det innbyggerne forventer, og de tjenestene kommunene er pålagt av
Stortinget. Det må regjeringen og Stortinget ta innover seg – umiddelbart.
Det som skjer, er at det oppstår et gap mellom det som forventes at kommunene leverer og det som er
mulig å levere. Det gapet er Hovedstyret svært urolig for. Det fører til urealistiske forventninger og det
går på tilliten løs. Det kan utfordre tilliten til demokratiet både lokalt og nasjonalt.

Situasjonen er satt på spissen med høy rente, mange flyktninger fra Ukraina, prisstigning og andre
faktorer. Men det underliggende presset er ikke noe som går over før man fullfinansierer oppgavene
kommunene er lovpålagt og reduserer den statlige styringen.Vi må ha en ærlig dialog med innbyggerne.

Vi må ha en lik situasjonsforståelse hos nasjonale myndigheter og kommunene. Vårt inntrykk er at det
ikke er tilfelle i dag.

Kommunesektoren har effektivisert og drevet omstilling gjennom mange år allerede. Kommuner og fylker
vil omstille, og det trengs også i årene framover. Vi kan bare se på framskrivningene i
Perspektivmeldingen. Men omstilling kan ikke være ensbetydende med kutt, om sektoren skal klare å
levere grunnleggende velferdstjenester. Problemet nå er at sektoren er så hardt under press at den må
kutte fremfor å ha handlingsrom til omstilling og innovasjon.

Det er urovekkende å se kontrasten mellom virkelighetsforståelsen i stortingssalen og landets
kommunestyrer. I Stortinget skryter flertallet av et historisk godt kommuneopplegg. Ute hos
lokalpolitikerne er det svært krevende.

Hvis regjeringen og Stortinget ikke kan eller vil gi mer penger enn de gjør, så må de gjøre noe annet for å
løse utfordringene kommunene kjenner på. Vi kan ikke fortsette i samme sporet. Det går ikke lenger. Vi
har bedt om redusert statlig styring ved at regjeringen konkret vurderer forslaget fra
Generalistkommuneutvalget – det handler om at bemanningsnormer er uegnede styringsvirkemidler og
redusere lov – og forskriftskrav.

Det er bare et drøyt år til Stortingsvalg. Norge trenger nå partiledere som i den lange valgkampen har
ryggrad til å av og til dempe forventningene. Ikke bare komme med løfter.