Mer – eller mer effekt av – egenkontroll og internkontroll?

Kronikken er skrevet av KS' direktør for interessepolitikk, Helge Eide, og sto på trykk i årets tredje utgave av Kommunerevisoren.

I konkurranse med facebookinnlegg (slettede sådan), unnskyldninger og mistillitsforslag i Stortinget, ble nok ikke dette lovforslaget det heteste samtaletemaet denne dagen.

Men det er ingen tvil om at behandlingen av kommunelovforslaget i Stortinget har vesentlig større betydning for hverdagen til ordførere og andre kommunepolitikere, til kontrollutvalg, til administrative ledere og til kommunerevisjonene enn hva den akutte rikspolitiske støyen om justisministeren vil få.

Egenkontroll og internkontroll
Nye bestemmelser om kommunens egenkontroll og internkontroll er en viktig del av lovforslaget. Interkontrollbestemmelsen (§ 25) er blitt mer omfattende og detaljert. Det er nok den aller viktigste endringen. Kontrollutvalget får utvidet rett til innsyn og undersøkelser i eksterne virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Og regnskapsrevisor får en utvidet plikt til å undersøke om økonomiforvaltningen følger lover og regler.

KS, i likhet med alle kommuner og fylkeskommuner, er selvsagt for god og effektiv internkontroll. Tydelige krav i seg selv, og etterlevelse av disse, er en av forutsetningene for å ta vare på innbyggernes tillit til lokaldemokratiet. I praksis har det vært internkontrollbestemmelsene i særlover som barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og opplæringsloven som har vært bestemmende for innretningen av internkontrollen i kommunene, ikke kommuneloven. Kommunaldepartementet anerkjenner at det vil være en klar forenkling om en felles internkontrollbestemmelse i kommuneloven kan erstatte alle disse særlovbestemmelsene. Det kan vel ikke sies mer tydelig enn dette (sitat fra lovproposisjonen): et forslag om å innføre en ny internkontrollbestemmelse i kommuneloven må inkludere en oppheving av de fleste internkontrollbestemmelser med kommuneplikter i særlovgivningen. Det er KS helt enig i. Hvis en mer detaljert internkontrollbestemmelse skulle komme i tillegg til særlovgivningen, slik enkelte tilsynsmyndigheter nok ønsker, ville det være et skritt i gal retning. Her har Stortinget et særlig ansvar for å følge opp.

Hvis en mer detaljert internkontrollbestemmelse skulle komme i tillegg til særlovgivningen, slik enkelte tilsynsmyndigheter nok ønsker, ville det være et skritt i gal retning.

Nå foreslås ikke noen opphevelse av særlovgivningen i denne omgang, men det varsles en gjennomgang, med sikte på å få dette til. I mellomtiden skal en overgangsbestemmelse gjelde, slik at en unngår en utilsiktet samlet byråkratisering i det kommunale apparatet. KS er for øvrig meget kritisk til at forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten skal unntas fra særlovgjennomgangen, slik Regjeringen foreslår i proposisjonen.

Samordning av tilsyn – sammenheng mellom tilsyn og egenkontroll
KS har i alle år argumentert for at fylkesmennene må få styrket sin reelle mulighet til å vurdere det samlede omfang av planlagte tilsyn mot kommunene og fylkeskommunene. Og vi har argumentert for at innretningen av den kommunale egenkontrollen må få konsekvenser også for hvordan staten utøver sin tilsynsplikt overfor kommunene.

Fylkesmannen skal vurdere det samlete omfanget av statlig tilsyn med den enkelte kommune og fylkeskommune.

På begge disse områder er det positive signaler i det nye lovforslaget. Fylkesmannen skal vurdere det samlete omfanget av statlig tilsyn med den enkelte kommune og fylkeskommune. Det er nytt at fylkesmannen skal kunne sette en frist for tilsynsmyndighetene til å sende inn tilsynsplaner. Det er nytt at fylkesmannen skal formidle til andre tilsynsmyndigheter sin vurdering av situasjonen i kommunen og fylkeskommunene. Statlige tilsynsmyndigheter gis en plikt til å ta hensyn til det samlete statlige tilsyn med den enkelte kommune og fylkeskommune, og til relevante forvaltningsrevisjonsrapporter i sin planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn. Og tilsynsmyndighetene skal ikke prioritere et tilsyn med samme tema som en planlagt eller nylig gjennomført forvaltningsrevisjon, med mindre det foreligger særlige grunner.

Alt dette bidrar til å øke betydningen av god og gjennomtenkt egenkontroll i kommunene.

Alt dette bidrar til å øke betydningen av god og gjennomtenkt egenkontroll i kommunene. Vi håper og regner med Stortingets støtte her. Så håper vi at Stortinget også kan følge opp noe som departementet IKKE har ført videre fra lovutvalget som utredet ny kommunelov, nemlig at fylkesmennene også får beslutningsmyndighet over andre tilsynsmyndigheter, når deres lokale kunnskap om omfang av tilsyn tilsier at slik myndighet kan være nødvendig å bruke. KS er for effektiv og målrettede lovlighetstilsyn. Mer tilsyn er ikke et mål.