Kultur er en investering i samfunnet, ikke en luksus

Av styreleder Gunn Marit Helgesen. Den sto på trykk søndag 20. oktober i Nationen. 

Det er krevende økonomiske tider i kommune-Norge, og mange steder står også kulturtilbud på lista over mulige kutt. Noen roper på mer statlig styring, men tydelige tall viser at det ikke er dette som sikrer kulturtilbud til folk i landet vårt.

Først noen fakta: Kommunesektoren er den største finansiøren av kultur i Norge, og større enn staten.

• Kommunesektoren bruker i snitt fire prosent av sitt totale budsjett på kultur, og andelen har økt. Staten bestreber et mål om å bruke en prosent av sitt totale budsjett, men har i realiteten gått ned i prosentandel de siste årene.
• Veksten i kulturtilbudet i kommunesektoren har vært høyere enn den generelle veksten i budsjettene, mens den i staten har vært mindre.
• De siste årene er det fylkeskommunene som i størst grad har økt sine kulturbudsjett.

Kilde: Kulturdirektoratet og Telemarksforskning

Hvis kommunesektorens skal ha mulighet til å opprettholde denne sterke posisjonen i en tid med krevende samfunnsutfordringer, er den avhengig av rammetilskuddet fra staten, som tross alt sitter på pengesekken. Det vi altså vet, er at når kommunesektoren får mulighet, så blir kultur prioritert. 

Kommunesektoren bidrar også med langt mer enn det som er strengt lovpålagte oppgaver på kulturfeltet. Dette skjer til tross for at tilgjengelige ressurser ikke gjør det mulig å oppfylle alle lovkrav. Igjen viser dette at kommunesektoren velger å prioritere kultur. I tillegg satses det mest på områder som ikke er direkte lovregulert. Sterkere lovstyring er dermed ikke løsningen når vi snakker om å prioritere kultur høyere.

Hva er så årsaken til at kommunesektoren velger å prioritere kultur? Kanskje ligger svaret i kunnskap om hva som betyr noe for mennesker der de bor og lever, i hverdagen i livene våre. Et levende kulturliv har betydning for demokratiet, for folkehelsen, for næringsutvikling, stedsutvikling, samhold, tilhørighet osv. Det er blitt satt opp et motsetningsforhold mellom kunstnerisk kvalitet og kulturell egenverdi på den ene siden og samfunnseffekter av kultur på den andre siden. Kommunesektoren anerkjenner at kultur skaper et vell av verdier, både for oss som enkeltmennesker og oss som samfunn, og summen av alle disse gjør feltet politisk interessant og verd å prioritere. Kunstnerisk kvalitet står ikke i motsetning til samfunnsverdier, kanskje snarere tvert om.

I lys av dette, er det gledelig at regjeringen nå bevilger midler til den varslede ordningen med regionale kulturfond, og at denne skal forvaltes av fylkeskommunene. Regjeringen har flere gode satsinger i sitt forslag til kulturbudsjett, men det aller viktigste for å sikre gode kulturtilbud fremover er en sterkere kommuneøkonomi som gir lokale folkevalgte og fagfolk en mulighet for å satse på fremfor å kutte i kulturtilbudet.
Dette, og kulturens betydning for innbyggerne, vil KS ta opp med Kulturdepartementet neste uke når vi møtes til årets konsultasjonsmøte.