Kommunene trenger kvalifiserte lærere til barn og unge

Innlegg av KS' styreleder Gunn Marit Helgesen, publisert i Drammens Tidende 28. mars

De skriver at KS står for lærerforakt. Det er et svært sterkt ord, og en grov og usaklig påstand som ikke hører hjemme i en god offentlig debatt. I et levende lokaldemokrati skal være høyt under taket, men vi skal behandle hverandre med respekt, også når vi er uenige.

KS er alle kommuner og fylkeskommuners interesseorganisasjon. Vi arbeider for best mulige nasjonale rammebetingelser slik at kommunene kan gi innbyggerne gode tjenester. Et best mulig utdanningstilbud til barn og unge er et av de viktigste ansvarene kommunene har. Da er kvalifiserte lærere avgjørende. KS samarbeider godt med både staten og lærerorganisasjonene om å utdanne, rekruttere og beholde gode lærere. KS mener selvsagt at lærerutdanning er viktig.

Så er vi uenige med Utdanningsforbundet i at lærerutdanningen skal være den eneste veien som kvalifiserer til å jobbe som lærer. KS og kommunene forholder seg til opplæringsloven og dens forskrifter.

Lovverket sier at de som tilsettes som lærere skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Det kan være lærerutdanning, eller «tilsvarende pedagogisk kompetanse». Dette omfatter blant annet spesialpedagoger, lærere utdannet i utlandet og morsmålslærere som vi trenger flere av i skolen.

96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller lovens krav.  Dersom vi bare skal godkjenne de som har lærerutdanning og ikke de som har annen relevant pedagogisk kompetanse, vil vi miste mange dyktige og kvalifiserte lærere. KS og kommunene ønsker både flere lærere med lærerutdanning, og vil beholde muligheten til å ansette lærere med annen pedagogisk kompetanse.

Lund og Jacobsen skriver at KS’ syn ikke har politisk forankring. Det er uklart hva de mener med det. Som sagt, er det KS’ syn på dette som er gjeldende nasjonal politikk, nedfelt i opplæringsloven.

Solberg-regjeringen, hvor Venstre-leder Guri Melby var kunnskapsminister, foreslo endringer i opplæringsloven, men ville beholde dagens kompetansekrav til lærere. Det støttet KS i sin høringsuttalelse, som var politisk forankret i organisasjonen. Det er altså kompetansekravene Venstre foreslo i regjering KS nå støtter.  

Utdanningsforbundet har spurt de politiske partiene om de er enige i KS’ syn. Det gir grunn til å minne om at KS er en selvstendig organisasjon, uavhengig av de politiske partiene. KS er politisk styrt av sitt eget medlemsdemokrati. Landstinget hvert fjerde år er KS’ øverste organ. Her velges lokale folkevalgte som delegater etter partienes oppslutning i lokalvalget. Landstinget vedtar politiske rammer for KS og velger et politisk representativt hovedstyre og landsstyre. Det er også politisk valgte fylkesstyrer og -møter.

I det sentrale tariffoppgjøret, som starter 6. april, er KS arbeidsgiverorganisasjon på vegne av kommuner og fylkeskommuner. Forhandlingsmandatet vedtas av hovedstyret etter en bred politisk prosess i kommunene og KS’ fylkesorganisasjon. Tre av fire kommuner har i løpet av vinteren behandlet innspill til KS’ forhandlingsmandat.