Kommunene har ambisiøse mål i arealpolitikken

Innlegg av KS' styreleder Gunn Marit Helgesen publisert i Nationen og Vårt Land (omarbeidet versjon) lørdag 7. oktober som svar på lederartikler om jordvern.

Nationen mener på lederplass 3. oktober at kommunene må pålegges flere forbud i arealpolitikken, og at statsforvalterne må sette ned foten langt oftere, for å hindre nedbygging av matjord. Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) antyder i Vårt Land 1. oktober strengere lovgivning og vil i brev til kommunene be dem ta bedre vare på matjorda.

Pollestad er del av en regjering som også ønsker at kommunene skal legge til rette for utbygging av fornybar energi, boliger og næringsarealer – med minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og samfunn. Dette uttrykkes i de nye nasjonale forventningene til lokal og regional planlegging. Her lover også regjeringen kommunene færre og mer samordnede statlige innsigelser.  

Regjeringen oppsummerer selv i den første av de 62 nasjonale forventningene hva som bør være grunnlaget for lokal arealplanlegging: «(…) bærekraftmålene, nasjonale klima- og miljømål, lokalt folkestyre og løsninger som styrker verdiskaping og bosetting i hele landet».

Etter KS vurdering vil ikke mer statlig detaljstyring og flere forbudsønsker fra fagdepartementer styrke lokalt folkestyre, verdiskaping eller bosetting. Nationens anbefaling vil ikke bidra til å nå felles samfunnsmål.

Samtidig vil vi understreke at natur- og miljøverdier, også jordvern, er svært viktige hensyn i den lokale arealpolitikken. Det er tydelige tegn på at disse hensynene vektlegges sterkere i kommunale planer, også uten brev fra statsråder eller innsigelser fra staten. 80 kommuner har bestemt seg for å bli arealnøytrale de siste tre årene, ifølge miljøorganisasjonen Sabima. Bygging på natur må kompenseres ved å «restaurere» andre områder. Som Nationens leder påpeker, går utviklingen i riktig retning. Stadig mindre matjord blir bygd ned.

Regjeringen forventer at kommunene følger opp regjeringens nye jordvernstrategi. Her er målet at det innen 2030 ikke skal bygges ned mer enn 2000 dekar matjord årlig. Nationen påpeker at dette målet er uforenelig med å gjennomføre kommunenes samlede planer: «På papiret står omdisponering og nedbygging av til sammen 140.000 dekar matjord.»

Det beste både vi og regjeringen kan gjøre for å løse dette dilemmaet, er nettopp å påpeke at kommunene har et stort handlingsrom til ikke å gjennomføre eldre arealplaner, uten at det medfører erstatningsplikt for kommunen. Økende politisk bevissthet om betydningen av både jordvern og naturmangfold må forventes å gi utslag i revidering av eldre planer.

Statlige myndigheter kan bidra til at kommunene får bedre forutsetninger for nettopp å gjøre slike valg. Ett viktig virkemiddel er å utvikle verktøy for areal- og naturregnskap. Det vil også styrke kunnskapsgrunnlaget for å ta bedre vare på matjord.

Kommunene er tett på lokalsamfunn over hele landet. Gjennom et sterkt lokaldemokrati, med innbyggerinvolvering, kan kommunene innenfor nasjonale rammer ta vanskelige lokale valg. Det er et stort ansvar, men det er en styrke for det norske demokratiet.