Ikke bunnløst dyp, men lenge til normalitet

Denne kronikken signert sjeføkonom Torbjørn Eika sto på trykk i Finansavisen lørdag 27. juni 2020.

Det særegne ved denne krisen er at myndighetenes tiltak på kort sikt var dominerende årsak til aktivitetsfallet. Smitte - og bekymring for smitte - påvirker også atferden direkte. Det er også andre forhold som vanskeliggjør tolkningen av enkelte indikatorer.

Permitteringsreglene ble gjort gunstigere både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og bidro til at NAVs tall for arbeidsledige, som inkluderer permitterte, eksploderte. Dette ga et fortegnet inntrykk av den underliggende situasjonen på arbeidsmarkedet: Bedriftene hadde sterkere insentiver til å permittere enn vanlig. Å være permittert er også gunstigere enn å være «ikke-permittert helt ledig», og slike «tradisjonelle helt ledige» utgjorde i midten av juni 3,0 prosent av arbeidsstyrken, bare 0,9 prosentpoeng over juni-tallet for helt ledige i fjor og 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 20 år.

Fortsatt langt under normalen

At den økonomiske aktiviteten falt kraftig i mars og april er ikke særlig overraskende, og i tråd med hensikten til smitteverntiltakene. Når tiltakene gradvis oppheves, vil den mer underliggende situasjonen avdekkes. Aktivitetsnivået vil nå raskt gå betydelig opp, men likevel forbli langt under normal kapasitetsutnyttelse.

Jeg tror det vil komme en ny runde med økonomisk nedgang. Både oljenedturen og den internasjonale krisen kan gi forsterkede negative konsekvenser for norsk økonomi i høst og kommende vinter. Nye smittebølger må også forventes så lenge man ikke har noen vaksine. Dette kan gi en ny runde med midlertidig tilbakeslag for økonomien.

Stor renteeffekt

Med mer lempelige smitteverntiltak er det på kort sikt særlig husholdningenes forbruk som bidrar til at aktiviteten tar seg opp. Ekstremt lave elektrisitetspriser kan bidra til positiv reallønnsvekst i år, også uten tillegg i høstens tariffoppgjør. Rentenedgangen kan gi arbeidstakerne som har unngått langvarig ledighet eller permitteringer, og som har gjeld, betydelig mer å rutte med i år enn i fjor.

Prisveksten kommer til å ta seg kraftig opp til neste år. Kraftprisene vil øke, og det er grunn til å håpe at det samme vil gjelde oljeprisene. På toppen har vi kronesvekkelsen. Mye av årets kronesvekkelse fram til 23. mars er riktignok reversert, men importveid er krona fremdeles 7 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i 2019.

Økt kjøpekraft

Erfaringen viser at det er betydelige effekter på inflasjonen også året etter en slik svekkelse. Prisveksten i 2021 vil formodentlig bli i området 3-4 prosent. Selv helt uten nominelle tarifftillegg i 2020 og 2021, vil mange med gjeld over 2,5 ganger inntekten reelt sett likevel kunne få mer å rutte med i 2021 enn i 2019. Med SSBs anslag for lønns- og prisvekst, vil de også få klart mer enn i 2020. Med fallende arbeidsledighet må en vente markerte positive impulser fra konsumet i 2021 sett under ett.

Begrensninger i mulighetene for forbruk har ført til ufrivillig sparing som også kan gi kraftige positive impulser en stund. Likviditetsutfordringer på grunn av sene erstatninger for kansellerte feriereiser og forsinkelser i dagpengeutbetalinger, kan dempe effektene på kort sikt, men forlenger perioden med ekstra stimulanser av konsumet.

Svake investeringer

Private fastlandsinvesteringer er ofte sentrale for konjunkturforløpet. Boligbyggingen har så langt vært svak, og indikatorer for fastlandsbedriftene er lite lovende. Det vil ta lang tid før bedriftsinvesteringene vokser, mens det er litt mer håp om at boligbyggingen vil ta seg noe opp om ikke så lenge.

Offentlig etterspørsel vil formodentlig bidra til å få aktivitetsnivået opp. Stimuleringspakkene vil åpenbart bidra, men en kan frykte at mange kommuner og fylkeskommuner vil sette bremsene på. Mange kommuner hadde i utgangspunktet dårlig økonomi, og mange meldte i fjor høst om vanskeligere budsjettarbeid enn på lenge.

Kommuner må spare

Kommunenes kostnader knyttet til pandemien er usikre, men store. Signalene om at staten skal dekke alle disse kostnadene har ikke vært tilstrekkelig klare til å hindre iverksetting av innsparingstiltak i enkelte kommuner. Ansvarlig økonomistyring og tilpasning til trangere rammer på lang sikt må veies opp mot behovet for å stimulere økonomien, og befolkningens behov for velferdstjenester også på kort sikt.

Sentrale prognosemakere anslår den offentlige etterspørselsveksten i 2020 til rundt 3 prosent, altså ikke mye over trendvekst. SSB regner med mindre økning i 2021, mens Norges Bank venter større. Valgene i finanspolitikken vil være med på å bestemme hvor dyp lavkonjunkturen blir. Det gjelder ikke bare hvor mye oljepenger som brukes, men også hvordan pengene brukes. Å sørge for at kommunesektoren ikke kutter i budsjettene og samtidig finansiere gryteklare kommunale prosjekter uten annen finansiering, er eksempler på tiltak som kan virke raskt med stor aktivitetseffekt og nytteverdi i seg selv.

* Indeks for disponibel realinntekt (Inntekt etter skatt og renteutgifter justert for inflasjon), for en lønnstaker uten andre inntekter som ville betalt 25 prosent av lønnsinntekten i skatt hvis vedkommende ikke har gjeld, ingen andre inntekter, og som har en lønnsvekst som SSBs prognose for årslønnsveksten. Gjeldsgrad er forholdet mellom gjeld og lønnsinntekt.