Hva er jeg egentlig verdt, da?

Denne kronikken er skrevet av Christine Haga Sørlie og ble publisert i Dagsavisen 16. november 2018. 

Allmenne verdier som respekt, rettferdighet og verdighet er fundamentet for gode og trygge helse- og omsorgstjenester. Hvordan disse grunnleggende verdiene etterleves i møter med brukerne avhenger av de ansattes etiske sensitivitet og faglige modenhet.

I forordet på stortingsmeldinger, veiledere og lærebøker om helse- og omsorgstjenester blir betydningen av høy etisk standard og sensitivitet vektlagt. Dette gir tydelige signaler og solid forankring av etikkarbeidet. Forskning har vist at lederforankring i alle ledd, inkludert kommunens plan- og målarbeid, er avgjørende for å sikre den etiske refleksjonen nærmest brukerne.

Hva er viktig for deg?
Ett eksempel på hva manglende etisk sensitivitet kan føre til: Hun satt på rommet sitt, og gjennom den åpne døra så jeg henne da jeg gikk forbi i korridoren på sykehjemmet. Noe ved skikkelsen fikk meg til å stoppe. Hun fortalte at hun hadde vært inne i stua på avdelingen i totiden. Pleieren hadde satt over ny kaffe, og det luktet fristende. Hun hadde spurt om hun kunne få en kopp. Pleieren hadde litt irritert svart henne: «Denne kaffen er ikke til dere. Den er til vaktskiftet. Kaffen deres blir servert klokken fire». «Om jeg ikke lenger kan få en kopp kaffe når jeg ber om det, hva er jeg egentlig verdt da?». Beboerens selvfølelse raknet etter den hendelsen. Den var allerede svekket av de siste årenes mange tap.

Hele relasjonen er viktig
Etisk refleksjon er å tenke systematisk gjennom daglige gjøremål, etiske problem og vanskelige valg sammen med kollegaer. Dette er kritisk viktig der slitasje, autopilot og blindsone har gjort sensitiveten nummen. Vaner, rutiner og kultur kan føre til handlingsmønstre som ikke lenger bæres av de verdiene vi ønsker å bygge tjenestene på. Et uheldig normsett kan bli resultatet.

Tjenestene er til for brukerne. Derfor må de ansatte være fleksible, lydhøre og trygge. Etisk refleksjon styrker den enkelte ansattes forutsetning for å ta de riktigste avgjørelsene der og da, i situasjonen.

Lignende situasjoner som den med kaffekoppen oppstår hver eneste dag. Alle ansatte kan oppleve å bli fanget av egen travelhet. Hverdagsetikken rommer de medisinske dilemmaene, men favner også slitasje, autopilot og deling av de gode erfaringene.

Medbestemmelse og verdighet
«Hva er viktig for deg?» er et etisk kjernespørsmål i satsingen «Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke». Spørsmålet er like aktuelt i øvrig kvalitets- og fagutviklingsarbeid i helse- og omsorgstjenestene, som regjeringens kvalitetsreform «Leve hele livet». En tjeneste som bygger på spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er innrettet for å møte brukeren som hovedperson i eget liv. Den enkeltes medbestemmelse og integritet blir ivaretatt.

Faglige prosedyrer og sykdomslære kan læres på én måte. Å bli trygg i rollen som profesjonelt medmenneske i møte med levd liv og et mangfold av diagnoser krever en helt annen tilnærming. Skjønn kan ikke læres ved å lese fagbøker. Godt skjønn og kloke avgjørelser forutsetter erfaring og må øves på.

De store etiske dilemmaene i tjenestene når tidvis nyhetene, men de mer hverdagslige etiske utfordringene kan være vel så avgjørende for god livskvalitet for den enkelte. Historier som den om kaffekoppen blir det ikke skrevet avvik på. Ingen kvalitetsreform, lov eller forskrift kan fange opp manglende forståelse for den andre i situasjonen. Å ha verdiplakater på veggen er én ting, å gjøre etisk gode vurderinger over tid er noe helt annet. Etisk refleksjon gir kvalitetssikring nærmest brukerne og deres pårørende i liv som mot død.

Etisk refleksjon gjør en forskjell
Ny forskning bekrefter det vi i KS har erfart gjennom snart 12 år ute i kommunene: Etisk refleksjon gjør en forskjell. «Det gir økt bevissthet, styrker faglig kompetanse og selvtillit, skaper tillit og større forståelse for kolleger som tenker annerledes, utfordrer holdninger og praksis som kan være problematiske eller paternalistiske, bidrar til bedre samarbeid på tvers av yrkesprofesjoner, samt gir helsepersonell flere handlingsalternativer»[1].

Etisk refleksjon kan bidra til økt livskvalitet: Som da en ansatt i tjenestene tok kontakt med en av de regionale veilederne i etikksatsingen. Avdelingen hadde fått inn en bruker med provoserende oppførsel. Han var både sint og seksuelt trakasserende. Det ble et utrygt og urolig miljø for de demente beboerne på avdelingen. Situasjonen var tilspisset, og pleierne vurderte også bruk av tvang.

At han kanskje var utagerende fordi han følte seg sårbar og redd var trolig den viktigste innsikten hun fikk gjennom praten. I neste samtale fortalte hun at de ansatte nå møtte mannen med respekt og raushet. Personalets innsikt ga en holdningsendring som gjorde at den før så sinte mannen ble en mer tilfreds kar. Og på en riktig god dag byr han på et skeivt smil til takk.

Etisk refleksjon gir bedre kvalitet, og bør derfor være en selvsagt del av ethvert kvalitets- og fagutviklingsarbeid i helse- og omsorgstjenestene.