Publisert: 09.08.2024

Kommunenes håndtering av kriser betyr mye for den opplevde tryggheten for innbyggerne

Gunn Marit Helgesen

Dette innlegget av styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sto på trykk i Nationen 9. august 2024.

Norge er et land med store geografiske og demografiske variasjoner. Derfor trengs ulike løsninger i vårt langstrakte land.

Kommunene omtales som en bærebjelke i beredskapsarbeidet, men deres rolle i en eventuell krig er både uavklart og lite utredet.

I en sikkerhetspolitisk verden som er blitt dramatisk forandret de siste årene, er vi avhengig av å styrke beredskapen og forberede oss på det verste.

Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur er lokalisert i kommunene og mye hører til kommunenes og fylkeskommunenes egen virksomhet. I Ukraina angriper russiske styrker kommunal infrastruktur som vann- og strømforsyning. Russerne bomber veier og transport.

For at Norge skal være motstandsdyktig er vi avhengig av god kommunal og fylkeskommunal beredskap.

Et sterkt forsvar handler ikke bare om våpen. Det handler også om oss alle – befolkningen. Om den sivile beredskapen.

I Ukraina har kommunene en vesentlig rolle i motstandskampen mot den russiske invasjonsmakten, og er en sentral del av det ukrainske totalforsvaret. Dette henger blant annet sammen med at en vellykket desentraliseringsreform siden 2014 har styrket kommunene og lokalt selvstyre. Spørreundersøkelser viser at befolkningen har større tillit til lokale enn sentrale myndigheter

Lokalbefolkningens tillit til lokale myndigheter har styrket seg etter den russiske fullskalainvasjonen, ved at ukrainske ordførere har tatt en lederstilling i den pågående krigssituasjonen, og er i front når det gjelder lokal mobilisering, samhold og krisehåndtering, samtidig som de også opprettholder kommunale tjenester. Det er også ukrainske kommuner som i stor grad håndterer internt fordrevne i Ukraina.

Totalberedskapskommisjonen, som i 2023 leverte sin utredning, påpekte et stort behov for å styrke kommunenes evne til helhetlig planlegging og krisehåndtering.

KS savnet kommunenes perspektiv i forsvarskommisjonens utredning. Totalberedskapskommisjonen nevner kommunen 900 ganger, mens det knapt nevnes i Forsvarskommisjonens rapport.

Det er spesielt at kommunesektoren som en vesentlig aktør i totalforsvarssammenheng tilnærmet ikke nevnes. Kommunene er tjenesteyter og arbeidsgiver for personell innen flere samfunnskritiske tjenester, og ansvarlig for digital infrastruktur og annen viktig samfunnskritisk infrastruktur som veier, transport, havner og vannforsyning. Kommunene dekkes sammen med andre under «sivile aktører» som sekkepost. Det holder ikke.

For at kommuner skal forberede seg på krig, må nasjonale myndigheter for det første etablere en tydeligere struktur for totalforsvarsarbeidet med roller, ansvar og myndighet fra departement til kommuner.

Nasjonale myndigheter må klargjøre hvilke hendelser man må være forberedt på, spesielt i sikkerhetspolitisk vanskelige situasjoner og ved forverring av klima- og natursituasjonen. Og i tillegg legge til rette for mer dialog og samarbeid mellom kommunene, Forsvaret og andre relevante aktører

Det kommer en stortingsmelding i år, Totalberedskapsmeldingen, som KS forventer følger opp Totalberedskapskommisjonens anbefalinger med å tydeliggjøre og styrke kommunesektorens rolle, og med å styrke beredskapssamarbeidet mellom staten og kommunesektoren.

KS mener at staten bør nyttiggjøre seg kommunesektorens kompetanse i arbeidet med å finne egnede og fremtidsrettede løsninger for totalberedskapsarbeidet. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide mye tettere i en moderne totalberedskap.
Det er viktig å sikre at kommunene har ressurser til å drive proaktivt beredskapsarbeid. KS forventer at tiltakene som totalberedskapskommisjonen foreslår for å styrke kommunenes mulighet til å arbeide med beredskap blir fulgt opp av sentrale myndigheter.
Kommunene er førstelinjen i kriseberedskapen lokalt, og har ansvaret for innbyggernes grunnleggende sikkerhet og trygghet. Kommunene har størst kunnskap om lokalsamfunnet og forutsetninger til å kunne ta en tydelig pådriverrolle for å styrke samfunnssikkerheten over hele landet.
Kommunene er tett på befolkningen og kommunenes håndtering av kriser betyr mye for den opplevde tryggheten for innbyggerne, spesielt vil det være enda større behov fremover for å beskytte sårbare grupper som er ekstra utsatte når noe uforutsett skjer.
Vi kan tegne opp de verst tenkelige scenarier. Lite er sikkert, men en ting vet vi. Blir det krig, kommer krigen til minst en kommune. Derfor må kommunene forberedes på det verst tenkelige.