Bidrar ikke til bedre barnevern

I dagens Aftenposten kommer det frem at «75 kommuner får rødt lys» av barne- og familieminister Linda Hofstad Helleland. I disse kommunene er det «betydelig risiko» for at lovpålagte krav til barnevernet ikke blir oppfylt, i følge departementets nye trafikklys-system. Verktøyet skal gi kommuneledelsen bedre oversikt over egen tjeneste og styrke involvering og eierskap.

- I likhet med statsråden ønsker KS at alle kommuner skal ha et godt barnevern. Vi er derfor positiv til mer utfyllende kunnskap om barneverntjenestens arbeidsmåter, utfordringer og ressursbehov. Kommunene som ikke leverer, må gjøre noe med det. Samtidig mener vi fremstillingen statsråden her kommer med fører lite godt med seg, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.  

Gir ingen ny informasjon
Kommunene er målt på om de innfrir tre lovpålagte krav og hvor store avvikene er fra å oppfylle dem: krav om uavhengig tilsyn av fosterhjem; krav om barnevernets egen oppfølging og kontroll av fosterhjem og brudd på tidsfristen i undersøkelsessaker.

Ordføreren i Rakkestad påpeker til Aftenposten at de tre målene departementet bruker sier lite om kvaliteten på barnevernstjenesten som helhet. Det er Eide enig i.

- Jeg er litt overrasket over at departementet har plukket ut to indikatorer på tilsyn/besøk i fosterhjem her. Antall besøk er lovfestet, så vi forsvarer naturligvis ikke kommuner som ikke oppnår kravene. Men i dag ble NOU-en om fosterhjem levert og der foreslås det at kommunene i større grad skal vurdere behov for antallet besøk for de enkelte barna. Nettopp fordi dagens krav er standardiserte, og legger for lite vekt på innhold, sier Eide.

- Grunnlaget for disse trafikklysene er altså ganske overflatisk, og de gir ikke kommunene informasjon de ikke har fra før.

Barnevernet trenger et omdømmeløft
- Godt barnevernarbeid forutsetter en barneverntjeneste med godt omdømme og kompetente og trygge medarbeidere, sier Eide.

I høstens faste møte med BLD tok KS opp arbeidsmiljøutfordringer for de ansatte i barnevernet og barnevernets omdømme. KS mener det trengs en målrettet innsats og et godt samarbeid mellom stat og kommunesektor for å ivareta de ansatte i barnevernet.

Derfor foreslo KS i møtet at KS og regjeringen går sammen om en felles innsats med mål om å styrke barnevernets omdømme og ivareta de ansatte i barnevernet. I møtet ble det enighet om å gjøre dette innenfor rammen av en felles intensjonsavtale mellom departementet og KS, der også Bufdir skal involveres. 

Vi trenger politisk eierskap
KS mener et aktivt lokalpolitisk eierskap til barneverntjenesten er nødvendig for at barneverntjenesten skal kunne levere gode tjenester. Sånn sett kan kunnskap om utfordringene barneverntjenesten har, være nyttig for kommuneledelsen.

- Som de øverste ansvarlig for barneverntjenesten skal lokalpolitikerne sørge for at tjenesten har de nødvendige økonomiske rammebetingelser, og også påse at barnevernoppgavene utføres etter gjeldende regelverk og at tjenestene er forsvarlige.  Kommunes øverste politiske og administrative ledelse er med andre ord ansvarlige for barn og familier får den hjelpen de har behov for, sier Eide. 

For at politikerne skal kunne utøve dette eierskapet er det nødvendig med et godt beslutningsgrunnlag om hva som er tjenestens utfordringer, både kompetanse- og ressursmessig. 

- Regjeringens trafikklyssystem vil ikke styrke det politiske ansvaret i kommunene. Det vil derimot nasjonale myndigheter gjøre når de lytter til kommunene og det de har å si om sine utfordringer – og løfter frem de ansatte i barnevernet, sier Eide. 

Fakta: Pågående tiltak for lokalpolitisk eierskap
Eksempler på kommunale initiativ for å styrke det lokalpolitiske eierskapet til barneverntjenesten i kommunene:

• Askim kommune har vært gjennom en snuoperasjon der et tett samarbeid mellom barnevernleder, oppvekstsjef, rådmann og politikere har snudd tjenesten fra å være på minussiden til være på plussiden. De har samtidig tatt godt vare på medarbeiderne i prosessen. 
• Hedmark og Oppland har de de siste par årene iverksatt Barnevernløftet for å styrke det politiske eierskapet til barneverntjenenesten. Kommuner i Vestfold, Buskerud og Telemark skal nå i gang med et tilsvarende løft.
• Dialogmøtene mellom barneverntjenesten, kommuneledelsen og lokalpolitikere, som inngår i regjeringens kompetansestrategi for det kommunale barnevernet, skal styrke det politiske eierskapet gjennom at politikerne får god kunnskap om dette ansvarsområdet.