Barn fortjener gode barnehager

Dette innlegget av Erling Lien Barlindhaug, avd. dir. for Utdanning i KS, er sendt til en rekke lokal- og regionaviser landet rundt.

Bakgrunnen for innleggene er at forhandlingene om den sentrale særavtalen for barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager (SFS 2201) endte i brudd, og at avtalen nå skal behandles i sentral nemnd sammensatt av partene, i tillegg til en nøytral leder.

Når to parter er uenige, er det vanlig å peke på motparten som årsak til uenigheten. På samme måte når det blir brudd i forhandlinger, det er fristende å peke på motparten og fremstille dens synspunkter på en så negativ måte som mulig. Det er helt legitimt, men jeg antar de fleste vil være enig i at det er et dårlig grunnlag for en uhildet vurdering.

La meg derfor konsentrere meg om hva KS mener.

I vår barnehagepolitiske plattform, vedtatt av KS’ hovedstyre i mars 2016, slås følgende fast: «Lokalsamfunnet skal gi barn og unge et helhetlig utdanningsløp, fra barnehage til videregående opplæring. Barnehagen er derfor en viktig del av utdanningsløpet, både i kraft av sin egenart og som en sentral arena for tidlig innsats for alle barn.»

KS og kommunene er genuint opptatt av at kommunene skal tilby innbyggerne trygge og gode barnehager med god kvalitet. Kvaliteten kommer i første rekke til uttrykk gjennom den enkelte ansattes møte med barn og barnegrupper. Barnehagelærerne og de øvrige ansatte må i størst mulig grad være til stede der barna er for å sikre at de få ivaretatt sitt behov for omsorg, lek, læring og danning.

Barnehagene i Norge er mangfoldige, av ulik størrelse og med helt ulike behov. En avtale som skal gjelde alle barnehager må ta vare på dette mangfoldet. I dagens avtale står det at minst fire timer skal – der står ikke kan – brukes til planlegging. Avtalen sikrer planleggingstid, og den åpner for å bruke mer tid til planlegging der det vurderes å være behov. Vi mener det er et klart ansvar for ledelsen i barnehagen å forvalte tidsressursene på en best mulig måte ut fra behovet i den enkelte barnehage. Ifølge rammeplanen for barnehagene har styrerne dette ansvaret også i dag. Dette handler også om å ha tillit til styrerne, mange av dem Utdanningsforbundets medlemmer, som pedagogiske og administrative ledere.

En ny, skjerpet pedagognorm skal gjelde fra 1. august i år. Mange flere barnehagelærere skal ansettes inn mot neste barnehageår. Det betyr flere barnehagelærere å fordele de samme oppgavene på, og det betyr mer planleggingstid til disposisjon i hver barnehage.

En sentral avtale for alle landets barnehager som fastsetter mer planleggingstid for alle pedagoger, uavhengig av det faktiske behovet i den enkelte barnehage, vil mange steder føre til at barna får mindre tid sammen med barnehagelærerne og får mindre nytte av deres viktige kompetanse. Det mener vi vil være uheldig både for barna og for barnehagen.