Høyesterett: Nyttig avklaring av organisasjoners adgang til å opptre som partshjelper

Advokat Martin Jonassen er fagansvarlig for prosess i KS Advokatene og har skrevet denne kommentaren til rett24.no.

Høyesteretts ankeutvalg har i den nylig avsagte kjennelsen i HR-2024-691-U gitt KS tillatelse til å opptre som partshjelper i Frogn-saken, til tross for at KS hadde inngitt skriftlig innlegg til ankeutvalget etter tvisteloven § 15-8.

Denne kjennelsen gir en nyttig praktisk avklaring for organisasjoner som KS og andre som ønsker å bidra med rettsavklaring for de ordinære domstoler.

Behandling i september

Høyesterett skal i starten av september i år behandle spørsmålet om Frogn kommunes driftsstøtte til et kommunalt treningssenter i Drøbak er ulovlig statsstøtte. Saken reiser prinsipielle spørsmål om blant annet rekkevidden av det såkalte iverksettelsesforbudet i støtteprosessloven § 5. Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Frogn kommune anket saken til Høyesterett. KS er kommunesektorens interesseorganisasjon og mente at de rettslige spørsmålene fortjente en rettslig avklaring i Høyesterett. KS innga derfor et skriftlig innlegg etter tvisteloven § 15-8 første ledd bokstav a til ankeutvalget. Høyesteretts ankeutvalg tillot anken fremmet (HR-2024-104-U).

KS erklærte deretter partshjelp for Frogn kommune, noe ankemotparten protesterte på. Man var enige om at partshjelpserklæringen kom etter at anken var tillatt fremmet og at det da må foreligge «særlige grunner» etter tvisteloven § 30-7. Spørsmålet var om det skriftlige innlegget KS innga for ankeutvalget utelukket en etterfølgende opptreden som partshjelp.

I HR-2020-2514-U slo ankeutvalget fast at det å opptre som partshjelper etter tvisteloven § 15-7 og inngi skriftlig innlegg etter § 15-8 «er ment å være alternative løsninger, som utelukker hverandre». Dette er begrunnet slik:
«Noe annet ville stilt partshjelperen i en mer gunstig posisjon enn sakens parter, ettersom partshjelperen i så tilfelle både ville ha hatt anledning til å holde et muntlig innlegg under ankeforhandlingen i kraft av å være partshjelper, samtidig som den ville kunne innlevere en skriftlig prosedyre for domstolen i medhold av tvisteloven § 15-8.»

Avgjørelsen er fulgt opp i HR-2023-1199-U. Et skriftlig innlegg etter tvisteloven § 15-8 inngår i rettens avgjørelsesgrunnlag, jf. bestemmelsens andre ledd siste punktum. Det er et unntak fra muntlighetsprinsippet. Andre aktørers argumenter må fremsettes under ankeforhandlingen, slik det følger av tvisteloven § 11-1 første ledd. Enkelt sagt må en organisasjon utgangspunktet velge om man ønsker å argumentere skriftlig eller muntlig til støtte for en part.

Avklaring

Høyesteretts ankeutvalg avsa kjennelsen 15. april i år (HR-2024-691-U), som likevel tillater KS å opptre som partshjelper for Frogn kommune i saken. KS argumenterte at det skriftlige innlegget var ment å inngå i avgjørelsesgrunnlaget til ankeutvalgets vurdering av om vilkårene for anke i tvisteloven § 30-4 var oppfylt. Det skriftlige innlegget var ikke ment å inngå i Høyesteretts avgjørelse av det materielle spørsmålet som er henvist til ankebehandling i avdeling. Dette var ankeutvalget altså enig i, slik det fremkommer av HR-2024-691-U avsnitt 5:
«I saken her innga KS skriftlig innlegg i forbindelse med ankesilingen. Innlegget må forstås slik at formålet var å belyse allmenne interesser som tilsa at anken fremmes til behandling i Høyesterett. Ankeutvalget er enig med KS i at det ville være uheldig om et skriftlig innlegg inngitt i forbindelse med ankesilingen skulle stenge for at organisasjonen erklærer partshjelp når anken er fremmet. Ved avdelingsbehandlingen kan organisasjonen vurdere det som mer formålstjenlig å erklære partshjelp enn å oppdatere det skriftlige innlegget.»

Det innebærer en nyttig avklaring i forhold til den rettstilstanden som kommer til uttrykk i nevnte HR-2020-2514-U.

Det har en verdi for Høyesterett at organisasjoner som KS, Virke eller andre kan inngi skriftlig innlegg til ankeutvalget om henvisningsspørsmålet, for å belyse om saken har generell og prinsipiell betydning. Jeg viser her til gjennomgangen i høyesterettsdommer Wilhelm Mathesons artikkel i festskrift til Geir Woxholths med tittelen «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» og den tilknyttede debatten på Rett24.

Mer omfattende

At organisasjoner som KS, Virke og andre får anledning til å belyse vilkårene i tvisteloven § 30-4 første ledd gjennom skriftlige innlegg vil kunne bidra til at Høyesteretts ankeutvalg får et bedre grunnlag for å avgjøre hvilke saker som er prinsipielle og dermed støtte Høyesteretts funksjon som prejudikatsdomstol. Dersom slike skriftlige innlegg skulle ha stengt for at samme organisasjon erklærer partshjelp dersom saken blir fremmet, kan det hindre at skriftlige innlegg blir gitt inn og at saken for ankeutvalget dermed ikke blir like godt opplyst.

Dette er fordi en beslutning om å erklære partshjelp er mer omfattende og krever en annen forankring internt i organisasjonen, særlig på grunn av sakskostnadsansvaret en partshjelper risikerer, jf. tvisteloven § 20-1 tredje ledd. Det kan også være en fordel å vite hvilke rettsspørsmål Høyesterett velger å ta til behandling, før man tar stilling til spørsmålet om partshjelp.