Alt er ikke rente, Dørum

Innlegget er et tilsvar til uttalelser i E24 fredag 1. november 2024

Av. Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS. 

Økonomien i kommunene er nå så dårlig at tjenestetilbudet i mange kommuner uansett må kuttes, i tillegg til at kommuner og fylkeskommuner må fortsette å effektivisere. Kuttene vil likevel nå bli mindre.

Det er flere årsaker til at kostnadene i kommunesektoren har økt. Først og fremst ble prisveksten kraftig undervurdert i 2021 og 2022, og kostnadsnivået ble permanent høyere uten at det ble kompensert. Fram til 2023 ble dette kamuflert av midlertidige ekstra skatteinntekter.

I tillegg opplever sektoren at behovet for tjenester øker mer enn kommunene får penger til – det vi omtaler som et underliggende press i tjenestene. Dette skjer samtidig som kommuner og fylkeskommuner står i rekrutteringsvansker – som igjen fører til mye overtid og bruk av vikarer. På toppen av dette har flyktningene fra Ukraina kostet mer enn forventet. I 2024 får sektoren i tillegg en svikt i skatteinntekter som nå ser ut til å bli på mellom fem og sju milliarder kroner.

Dørum bekymres av at budsjettimpulsen i 2024 vil øke med 0,1 prosentpoeng. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det vil påvirke realøkonomien i 2024. I 2025 vil aktiviteten i kommunesektoren bli noe høyere enn det den ellers ville blitt, men også redusere sektorens behov for å tære på bufferkapitalen. BNP-virkningen vil dermed bli vesentlig mindre enn 0,1 prosent.

Prognosene i Nasjonalbudsjettet pekte mot en om lag konjunkturnøytral situasjon i 2025. Forutsetningen om en aktivitetsvekst i kommunesektoren på 1,4 prosent fremsto som altfor optimistisk. Det er litt mer realistisk med tilleggsbevilgningene regjeringen kom med fredag. 

Inflasjonsvirkningen av ekstrabevilgningen vil neppe være målbar. Om den likevel skulle få konsekvenser for rentesettingen, må det være som følge av de marginale effektene i arbeidsmarkedet. En slik effekt er høyst usikker, og den vil uansett ikke være stor. Det er imidlertid grunn til å bekymre seg for offentlige finanser på lang sikt. Myndighetene står overfor veldig mange høyt prioriterte oppgaver som bare vil øke i tiden framover. Storting og regjering bør absolutt ta det på alvor, men en «sjokkterapi» mot kommunesektoren er neppe den beste strategien og slett ikke hva innbyggerne ønsker eller kommunene har behov for.