Hjelp til å stå på egne ben

Mats (20) har oransje jakke, som står i stil til høstfargene på trærne og han har biologibøker i sekken. Han er litt forsinket og haster av sted til biologisk institutt.

Det er bare noen måneder siden han flyttet til Oslo. Han smiler og hilser på flere bekjente på vei ned til instituttet. Mats passerer utstoppede dyr og et akvarium med tropiske fisker på vei til laboratoriet. Det var liten tvil for Mats at det måtte bli biologi.

 - Det er et viktig og interessant fag. Det handler om det store samspillet med alt i verden. Fra en liten bakterie til en spekkhogger, sier han tydelig fascinert.


Mats (20) må gå veien alene nå, men kan når som helst kontakte sin koordinator i barnvernstjenesten i Bodø. 

Fra drop-out til Biologiolympiaden
Før Mats gikk ut av videregående i Bodø deltok han i Biologiolympiaden på Blindern. Han ble plukket ut som en av de 17 mest talentfulle elevene i faget i hele landet. Det var aldri selvsagt at Mats skulle nå så langt. Året han fylte 18 hadde han så høyt fravær at han droppet ut av skolen.

Redningen ble barnevernstjenesten i Bodø. Barnevernstiltaket DUE er ett av to botilbud til unge som trenger et sted å bo og klare hverdagen i Bodø kommune.

Mats sier selv at han kommer fra en kjærlig, men plaga familie. Det var derfor han kom i kontakt med DUE det året han fylte 18 år.

- Den sommeren gikk det ikke så bra hjemme. Mamma var blitt sykere og det så ikke ut hjemme. Det lå og fløt ting overalt. Vi ble enige om å kontakte barnevernet.

På det tidspunktet hadde ikke Mats gått på videregående det siste halvåret og hadde mer eller mindre isolert seg hjemme.

Les mer om DUE og Foyer: Starthjelp til sårbare ungdommer

Klare ting på egenhånd
DUE-koordinator Marthe Seivaag Mikalsen hjalp Mats med å finne en hybel, og stilte opp både når flyttelasset kom og når de første lyspærene skulle skiftes.

- De anså meg som bodyktig, men jeg slet med at jeg stadig forsov meg og gikk glipp av skolen, sier Mats.

Mikalsen fulgte ham overalt og minnet han på avtaler. I et møte med skolen sørget Marthe for å etablere flere personer som skulle følge Mats opp.

- Vi hadde månedlige skolemøter fra dag en. Sammen med en rådgiver fra elevtjenesten på skolen, kontaktlærer og saksbehandler i Barneverntjenesten.

- DUE er opptatt av at du skal klare ting på egenhånd. De er strenge, men rettferdig, sier Mats.

Selv om Mats var skoleflink og fikk gode karakterer, var det ingen enkel jobb å få han på skolen hver dag.

- På videregående kreves det mer enn å være god i fag. Det krever at du møter opp og leverer innleveringer. Ungdommene vi jobber med som er rammet av omsorgssvikt har ofte vokst opp uten rammer og rutiner, sier Mikalsen.

Feiret ofte 
- Jeg merket fort at Mats er en teoretiker. Jeg klarte ikke alltid å følge ham i det han snakket om. Det ble for avansert, sier Mikalsen.

Hun jobbet med å gi Mats gode rutiner, men også å bli kjent med seg selv. Han hadde store forventninger til seg selv, så hun var opptatt av å senke presset og gi mye ros.

- Når Mats lyktes sendte han melding til meg med gode karakterer. Og han fikk jo aldri dårlige karakterer! Vi var ofte ute og feiret med middag, sier Mikalsen.

Mikaelsen var også opptatt av å styrke familiebåndene som var der, og bedre kontakten til moren.

- Mamma var veldig glad for at det ble som det ble. Vi har fått bedre kontakt. Det er klart det ble gnisninger da vi bodde oppå hverandre på den måten. Det er lettere å akseptere tingenes tilstand når man ser det fra utsiden, sier Mats, som skal feire jul sammen med moren for første gang på lenge nå i år.


Han elsker biologi, og mest av alt fascineres han av livet på havbunnen. 

Livet på havbunnen
- Jeg drømmer om litt av hvert. Det ser spennende ut å reise til Lofoten og være marinbiolog på båt for eksempel. Det er rart å tenke på at vi vet mer om overflaten på planeten Mars enn livet på havbunnen, sier han.

Mats mener at DUE fungerte så bra som tiltak var at han fikk en opplevelse av at Marthe passet mindre på enn hun gjorde.

- De lar deg finne ut av ting selv. Vi la opp månedlige og fleksible planer, men det bar ikke preg av noe skjemavelde. Marthe holdt seg i bakgrunnen når ting går bra, men var der med en gang noe ikke gikk helt etter planen, sier han. 

I begynnelsen syns Mats det var vanskelig og flaut at han måtte få hjelp og han ville ikke ta telefonen når Mikalsen ringte. I dag har han bare godord til overs for henne.

- Marthe er rett og slett super generelt. Hun er veldig engasjert i ungdommene hun har ansvar for, sier Mats.

Det hjelper ikke med D-vitaminer
De traff hverandre igjen i september da Mikalsen var i Oslo i forbindelse med en konferanse. De markerte avslutningen på tiltaket med en bedre middag.

- Jeg var veldig glad på Mats sine vegne da han flyttet til Oslo, men jeg hadde også en klump i magen og var spent på om det gikk bra. Som koordinator må du bare tenke at du har sådd noen frø og sendt med noen verdier, sier Mikalsen.

Hun har vært DUE-koordinator siden 2012 og mener at suksesskriteriet til ettervernstiltaket er at ungdommene blir hørt.

- Jeg er opptatt av å gå hele veien med ungdommene mine og har aldri møter uten at de er til stede. Det er mange gode hjelpere der ute, men det hjelper ikke bare med D-vitaminer eller minne dem på frister eller rutiner. Det funker ikke for ungdommer med sammensatte utfordringer over lang tid. De trenger tid, og støtte i både opp og nedturer, sier hun.

Mats ønsker å være anonym. Mats er ikke hans virkelige navn.