Ung medvirkning på Agder

Men aller først: er det i eller på Agder?
– Hehe, ja det kan en spørre om, ler begge fylkesordførerne. – Jeg tror en kan si begge deler, men jeg har alltid sagt på, forteller fylkesordfører i Vest-Agder Terje Damman. – Jeg er enig, stemmer fylkesordfører i Aust-Agder Gro Bråten i. Og med det avklart kan vi flytte fokuset fra grammatikk til ungdomsmedvirkning som fylkesordførerne er levende opptatt av.

Må tenke utenfor boksen
- Det er jo lettere å tenke seg hvordan innbyggerinvolvering kan foregå på lokalt plan, så det gir oss en ekstra utfordring når vi skal drive involvering på fylkesplan. Men det gjør at en må tenke annerledes, forteller Terje Damman. – Og det er en motivasjon i jobben, supplerer Gro Bråten. Fylkesordførerne er samstemte om at fylkespolitikken ofte kan oppleves som lite relevant for folk, og at utfordringen ligger i å opplyse om hva fylkeskommunen jobber med. – Like mange av våre saker har relevans for innbyggerne som man har kommunalt, forteller Bråten. Derfor ønsker hun synliggjøre hva fylkeskommunen holder på med og gjøre det mer relevant for innbyggerne. Her trekker hun inn en mer aktiv involvering av lokalavisene, samt at kommunen informerer via hjemmesiden, Facebook og andre kanaler. Det er også viktig å gi god informasjon før sakene kommer opp til fylkestinget for behandling. - Det vi ofte opplever er at enkeltinnbyggere og organisasjoner ofte kommer for sent i prosessen, nesten dagen før beslutningene skal tas, og også etter at beslutningene er tatt. Så det å spre informasjon om hva vi gjør er utrolig viktig for oss, forteller Damman.

Vi er i dag organisert litt ulikt så noe av formålet med dette prosjektet er å finne en felles form for ungdomsmedvirkning. Fylkesordfører i Aust-Agder Gro Bråten

Ungdomskonferanse
I juni ble det arrangert en stor konferanse for Agder-ungdom i alderen 13-22 år. Formålet med konferansen var å utmeisle gode kanaler for ungdomsmedvirkning i Aust- og Vest-Agder, og i den nye fylkeskommunen fra 01.01.2020. Hver kommune ble oppfordret til å sende to-tre ungdommer, og tema spente over hele registeret, alt fra skole, kollektivtilbud, helse, miljø og klima, fritid, kultur og inkludering mv. Den røde tråden var likevel: hvordan er det å være ung i Agder, og hvordan sikrer vi god medvirkning for barn og unge? – Ungdomsmedvirkning har vært spesielt viktig med Agderprosessen. Det er jo deres fremtid det er snakk om, forteller fylkesordfører Damman.

Konferansen er en del av et større prosjekt «Ung medvirkning i Agder 2020» som kom som et initiativ fra Ungdommens fylkesting i Vest-Agder, Aust-Agder elev- og læringsråd og Barne- og ungdomsrådet i Agder, samt Elevorganisasjonene i Aust- og Vest-Agder. Et tydelig signal fra ungdommene på Agder. Resultatet skal bli en anbefaling om hvordan ungdomsmedvirkning kan gjøres i Agder fylkeskommune fra 2020. Anbefalingen skal overrekkes fellesnemnda senest våren 2019. Prosjektet har fått EU-støtte på 180.000 kr gjennom Aktiv Ungdom, et program for ungdom og ungdomsarbeidere.

Det er jo lettere å tenke seg hvordan innbyggerinvolvering kan foregå på lokalt plan, så det gir oss en ekstra utfordring når vi skal drive involvering på fylkesplan. Men det gjør at en må tenke annerledes. Fylkesordfører i Vest-Agder Terje Damman

Å finne noe felles
Selv om det rettes en særlig innsats for ungdomsmedvirkning betyr det ikke at ungdommen i Agder ikke har kanaler for påvirkning i dag. – Vi har ungdomsrepresentasjon i fylkesutvalget og våre to hovedutvalg. Der har de ikke stemmerett eller forslagsrett, men talerett. I tillegg har vi en årlig runde med fylkestinget og ungdommene på våren, sier fylkesordfører Terje Damman. Også i Aust-Agder har ungdommen mulighet til å påvirke gjennom Elev- og lærlingrådet som også kan fremme egne saker til fylkestinget. – Vi er i dag organisert litt ulikt så noe av formålet med dette prosjektet er å finne en felles form for ungdomsmedvirkning, forteller fylkesordfører Gro Bråten.

Innsatsen har allerede båret frukter. Fylkesordfører Bråten forteller at de har fått klare tilbakemeldinger på å jobbe med språket ettersom elevene mener det byråkratiske språket er tungt og vanskelig. Fylkeskommunen har også blitt mer aktiv på sosiale medier etter oppfordring fra elevene. Det gjelder særlig informasjon rundt prosesser i fylket og hvordan man kan komme med sitt innspill. Samtidig erkjenner begge fylkesordførerne at ungdommens innspill ikke alltid kommer til syne i fattede vedtak. – Lytter vi godt nok til det ungdommen spiller inn? Jeg er ikke alltid så sikker. Ungdommen gir tilbakemelding på at ting ofte tar lang tid, og at de ofte ikke ser så mye igjen av deres innspill i de endelige vedtakene og det må vi jobbe med, forteller Damman.

Ungdomsmedvirkning har vært spesielt viktig med Agderprosessen. Det er jo deres fremtid det er snakk om. Fylkesordfører i Vest-Agder Terje Damman

Hvordan når vi nye målgrupper?
En annen utfordring som begge ordførerne kjenner på er hvordan de skal nå de som ikke tradisjonelt sett møter opp på folkemøtene. – Mange deltar ikke på møtene, men de påvirker i aller høyeste grad det som skjer, forteller Bråten. Hvordan når vi de på et tidligere tidspunkt? Fylkesordfører Damman er enig i utfordringen, og supplerer: - Det er en balansegang, for vi skal jo samtidig være representative politiske organ. Så vi kan ikke breie det ut over hele spekteret heller. Vi må bli flinkere til å strukturere de innspillene vi får og kanskje oppfordre grupper som vi ofte ikke er i kontakt med til å komme med innspill.

Ser fremover
Rett over nyåret kommer elevenes innspill samlet i en rapport som overrekkes til fellesnemnda. Erfaringene og innspillene fra ungdommen legger føringer for hvordan nye Agder fylkeskommune skal organisere og strukturere ungdomsmedvirkningen. – Det er viktig at vi inviterer ungdommen til også å være med å finne løsninger, og ikke minst hjelpe oss til å forstå og definere problemer. Jeg tror dette blir veldig bra, forteller Bråten.  – De var virkelige kreative i jobbinga under konferansen, og jeg ser frem til å få innspillene, forteller Damman.