Samskaping i Gjesdal

Gjesdal kommune huser ikke mer enn ca. 12.000 innbyggere, men det stopper ikke den offensive tankegangen. I mai 2015 vedtok kommunestyret et smart city konsept som den gang ble beskrevet som «et noe luftig konsept». I etterkant har kommunen har fylt konseptet med innhold, tilpasset deres lokale behov og utfordringer. I Gjesdal har man en chatbot på kommunens hjemmesider, åpne datasett om offentlige tjenester, gratis wifi i sentrum, man kan låne en el-sykkel av kommunen, egen smart city-app og mye mer. Planen er at kommunen også skal teste ut førerløse busser.

- Det smarte handler ikke bare om teknologi, men også måten man jobber på, forteller ordfører i Gjesdal Frode Fjeldsbø. Utgangspunktet var at man ønsket å tenke annerledes i arbeidet rundt en ny områdeplan for et nytt sentrum i Ålgård, som er kommunens største tettsted og administrasjonssenter. – For å få til en vellykket områdeplan var det nødvendig å spille på lag med næringslivet som skulle etablere seg der og innbyggere som skulle leve der. Da kom vi også inn på samskapingstankegangen, forteller ordføreren.

Et velfungerende lokalsamfunn karakteriseres av et godt samspill. Premisset er at vi tenker sammen med næringsliv, innbyggere, frivillige og organisasjoner hvordan vi kan utvikle samfunnet vi er en del av.

Lokaldemokratiets puls
Å lytte til innbyggerne, også mellom valg kaller ordføreren lokaldemokratiets «puls». – Det kommer utrolig mange initiativ fra innbyggerne, så lenge du åpner opp for det, understreker han. Gjennom innbyggermedvirkning og samskaping har de fått definert utfordringer for kommunen, alt fra de store temaene som velferdsteknologi til de mer praktiske spørsmålene som borgerbuss. Med Smart-City konseptet som ramme skaper dette en helhetlig tilnærming til innbyggermedvirkning, både hos politikere, ansatte, og ikke minst innbyggerne. Som ordføreren engasjert forteller: - Et velfungerende lokalsamfunn karakteriseres av et godt samspill. Premisset er at vi tenker sammen med næringsliv, innbyggere, frivillige og organisasjoner hvordan vi kan utvikle samfunnet vi er en del av.

Ting tar tid – også med samskaping
Som alt annet i politikken tar også samskaping tid. Både folkevalgte og innbyggerne må modnes og innstilles på en ny måte å jobbe på. – Man kan ikke forvente at endringer skjer over natta, men gir man hverandre litt tid vil det bli en god prosess, forteller Fjeldsbø. Han forteller en viktig erfaring han gjorde tidlig i prosessen der en innbygger som i utgangspunktet var veldig skeptisk til smart city og samskapingsprosessen, kom bort til han etter et seminar og sa: det viktigste jeg lærte i dag var at kommunen ikke skal gjøre alt, vi må også bidra. – Da skjønte jeg at vi var på riktig vei. Det tar tid å etablere den forståelsen, men den tiden skal vi ta, mener ordføreren.

Selv om det til tider er et tidkrevende arbeid mener ordføreren det er verdt det i den andre enden. – Beslutningene man fatter blir mer legitime og man får forankring i befolkningen.

«Rekke opp hånden»-mentalitet
Fjeldsbø er selv innflytter i kommunen, selv om det nå begynner å bli en del år siden. Som innflytter var han veldig innstilt på å si «ja» til ting. Og da ballet det på seg. – Jeg ble med i 17.mai-komiteen, FAU, jeg var oppmann for et fotballag, og nå sitter jeg i ordførerstolen. Jeg hadde et stort engasjement for bygda, og det engasjementet passet godt inn i politikerrollen, forteller han. For ordføreren er «rekke opp hånden»-mentaliteten en viktig forutsetning dersom man skal få til samskaping. Og det er nettopp denne prosessen som tar tid, å endre den grunnleggende innstillingen blant kommune og innbyggere.

Vi må bort fra den forestillingen om at kommunen forvalter løsningen som vi alle skal følge etter. Innbyggerne er eksperter i sitt eget liv, og alle har en kompetanse på sitt eget liv. Den kompetansen må vi utnytte.

Eksperter i egne liv
Den tilbakemeldingen ordføreren fikk fra innbyggeren som hadde innsett at kommunen ikke kan gjøre alt, har befestet seg i ordførerens tankesett. – Vi skal være en effektiv organisasjon, men vi må også tørre å gi slipp. Vi må bort fra den forestillingen om at kommunen forvalter løsningen som vi alle skal følge etter. Innbyggerne er eksperter i sitt eget liv, og alle har en kompetanse på sitt eget liv. Den kompetansen må vi utnytte, forteller han.

For Fjeldsbø handler effektivisering om å utnytte denne kompetansen, og ser for seg at både næringsliv, innbyggere og frivillige i fremtiden tar over oppgaver som kommunene leverer fra A til Å i dag. – Da er vi tilbake til den tankegangen om bærekraftige lokalsamfunn, der alle bidrar.

Kolliderer formell organisering med samskaping?
Den politiske og administrative organiseringen kolliderer på ingen måte med samskaping, understreker Fjeldsbø, men påpeker at det utfordrer kommunen på å tenke nytt. – Vi må finne rom der vi kan diskutere saker før det kommer til formelle organer, og i de formelle organene må vi ha tydelige roller. I Gjesdal kommune har de i budsjettmøter i forkant av kommunestyrets budsjettmøte der politikere, tillitsvalgte og rådmannens lederteam møtes for å diskutere fremtidige utfordringer, uten at man låser seg til fremtidige vedtak. – Dette er nyttige møter for både politikere og administrasjonen. Da forstår man hverandres synspunkter og det er lettere å bli enige om felles løsninger.

Et annet forhold som påvirker Gjesdals videre prosjekt med samskaping er ny kommunelov. Her er det foreslått en opplisting av alle folkevalgte organer som erstatter dagens bestemmelse om utvalg, som blant annet ga kommunene anledning til å opprette komiteer som består av folkevalgte og innbyggere og som kunne gis enklere regler for saksbehandling. – Dette forslaget endrer det handlingsrommet noe. Mange møter vi har hatt ville ha vært «ulovlig» etter ny modell, forteller ordføreren.

Gode råd på veien
På spørsmålet om gode råd til andre folkevalgte som vil sette i gang med samskaping er Gjesdalsordføreren klar i sin tale: ikke tenk for stort!

– En må begynne forsiktig, gjerne i det små, og lære av erfaringene. Jeg har tro på at man lærer bedre av egne erfaringer enn av andres. I tillegg må man bestemme seg for å gjøre dette, man må ha tro på det, ellers vil man ikke lykkes.

Et annet godt råd er å velge ut noen områder der man tror samskaping kan virke, og koble samskaping på prosesser og arbeid som kommunen prioriterer.

– Vi koblet det på områdeplanen. Den måtte vi levere uansett, og den hadde høy prioritert. I tillegg var det relevant for innbyggerne å jobbe med det, forteller han.

Til sist mener ordføreren at man må tørre å etablere prosesser og prosjekter der det også er en fare for at man ikke helt treffer. – Det handler om innovasjon, og da vet vi ikke alltid hva som blir resultatet. Men har du med deg innbyggerne er det større sannsynlighet for at du unngår å bomme, avslutter ordføreren.

Følg med og hold deg oppdatert på Gjesdals «Smart City»-prosjekt.