Nybrottsarbeid i Asker

Limet i samfunnet
- Kommunen driver jo først og fremst med kjerneoppgaver, det være seg skole, oppvekst, helse. Der bruker vi ca 80 prosent av budsjettet. Så det er en liten andel som går til det som har med frivillighet og kultur, men det er ofte det som kan binde det hele sammen, det er det som er med på å skape identitet, forteller Conradi. Derfor har kommunen satset stort på innbyggermedvirkning, både som egen kommune, men også i sammenslåingsprosessen med nabokommunene Røyken og Hurum. – Det å involvere innbyggerne, satse på frivillighet, samarbeid og partnerskap er nedfelt på mange ulike steder i intensjonsavtalen, det er et gjennomgående grep som vi har vært veldig bevisste på, forteller hun.

Kommunen driver jo først og fremst med kjerneoppgaver, det være seg skole, oppvekst, helse. Der bruker vi ca 80 prosent av budsjettet. Så det er en liten andel som går til det som har med frivillighet og kultur, men det er ofte det som kan binde det hele sammen, det er det som er med på å skape identitet. Ordfører Lene Conradi

Asker, Røyken og Hurum blir ny kommune 1.januar 2020. Vedtaket om sammenslåing beskriver ordføreren som enda en pådriver for mer dialog med innbyggerne, noe som gjennomsyrer alt de gjør i sammenslåingsprosessen. – For oss er det viktig fordi vi blir så mye større i geografi. Så avstanden mellom det som blir hovedsenteret vårt, nemlig Asker, til det som tidligere har vært hovedsentre for Røyken og Hurum blir større. Derfor må vi i større grad være tilstede der hvor innbyggerne er, erkjenner Conradi. Kommunene er i gang med forsøk om innbyggertorg. Innbyggertorg skal være en møteplass mellom generasjoner, mellom privat næringsliv, frivillighet og det offentlige. Det skal i tillegg være en del kommunale tjenester plassert ute i de enkelte innbyggertorgene. – Disse innbyggertorgene vil nok bli forskjellige fra sted til sted, men det synes vi er bra. Vi er enige om at våre tettsteder skal få lov til å utvikle seg med sine særpreg og sin identitet.

Frivillighet lever av lyst, men dør av tvang, så vi må finne en balansegang. Ordfører Lene Conradi

Nybrottsarbeid
Innbyggertorg er ikke det eneste tiltaket kommunen har igangsatt. I mars lyste kommunen for første gang ut stillingen som «medborgerdirektør» der Kristin Felde, tidligere fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse i Akershus fylkeskommune trakk det lengste strået. Hun starter i jobben 1.oktober. – Selv om tittelen er ny, så skal medborgerdirektøren ivareta kjente oppgaver som kultur, idrett og frivillighet. For vi erkjenner at mye av dette kan vi dra nytte av om det bindes bedre sammen, at vi koordinerer innsatsen vår enda bedre og jobber på tvers. Det er et tiltak for å unngå silotenkning, forteller Conradi. I tillegg har fellesnemnda for den nye kommunen vedtatt ny politisk struktur der medborgerskap er ett av fem hovedutvalg. – Med det nye hovedutvalget rendyrker vi samarbeidet mellom kommune og innbygger. Det er et forsøk på å koble kommune og sivilsamfunn enda tettere sammen, forteller hun. Det nye hovedutvalget skal blant annet ha ansvar for innbyggertorgene, frivilligsentralene, seniorsentrene, kulturskolen, bibliotek, idrett og friluft mv. 

Asker kommune har sammen med Røyken og Hurum latt FNs bærekraftsmål være rammeverk for utarbeidelse av kommuneplanen i den nye kommunen. Som første kommune i landet har de jobbet seg frem en kommuneplan som fokuserer på seks utvalgte mål: god helse, god utdanning, innovasjon og infrastruktur, bærekraftige byer og samfunn, stoppe klimaendringene og til slutt samarbeid for å oppnå målene. – Vi var tidlig ute, men det er veldig gøy å se at flere kommuner gjør det samme, sier hun. 

Jeg synes den travle tidsklemme-generasjonen bør få mer ros, for de står virkelig på! Og jeg er evig takknemlig for det «grå gullet» - de eldre som virkelig gjør en innsats for lokalsamfunnet. Ordfører Lene Conradi

Det grå gullet
Fremtidens utfordringer, men ikke minst muligheter ligger langt fremme i ordførerens tanker. Fremtiden vil kreve mer av kommunen, men ikke minst også av innbyggerne for å opprettholde den velferden vi har i dag. – Men jeg tror vi må flytte fokuset vekk fra velferdsstat og heller snakke om velferdssamfunn, bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå det må vi finne løsninger sammen, både kommune, næringsliv, frivilligheten og innbyggerne. Det er noe vi må erkjenne først som sist, vi må skape mer velferd for mindre penger, særlig fordi vi blir færre yrkesaktive per pensjonist. Men det er en utfordring vi skal klare, mener ordføreren. Samtidig er hun veldig opptatt av å ikke legge alt ansvaret over på innbyggerne og de frivillige. – Frivillighet lever av lyst, men dør av tvang, så vi må finne en balansegang.

Likevel mener ordføreren at frivilligheten aldri har hatt bedre dager. – Det er en myte at det er mindre frivillighet og mindre dugnadsarbeid i dag, men jeg tror den tradisjonelle frivilligheten har endret seg litt i form. – Jeg synes den travle tidsklemme-generasjonen bør få mer ros, for de står virkelig på! Og jeg er evig takknemlig for det «grå gullet» - de eldre som virkelig gjør en innsats for lokalsamfunnet, sier ordføreren og trekker frem flere tiltak. Et av disse er blant annet eldre som ønsker å være tilstede i skolen i friminuttene. Å være flere voksne i skolegården, som kan være en hånd å holde i, trøste når noen faller og slår seg, blåse på skrubbsår. – De er beredt til å gjøre dette, og da må vi som kommune rigge oss slik at vi klarer å ta imot dette engasjementet.

Da vi lagde en frivillighetsmelding ble det virkelig en eye-opener. Da så vi hva slags behov vi hadde. Ordfører Lene Conradi

Holdningsendring og kultur for å prøve og feile
Det er flere momenter som er viktige for å lykkes, men noe av det viktigste som ordfører Lene Conradi fremhever er et godt planverk. – Vi blir ofte gjort litt narr av at vi skal ha planer for alt. Men et godt planverk er veldig viktig. Det gir retning, og svar på hvordan man metodisk kan jobbe på et område, hvordan man skal nå de målene man fastsetter, forteller hun. Det var også slik det startet i Asker kommune, med en plan for frivillighet. – Det å initiere en ordentlig gjennomgang av frivilligheten kan være en god start. Det var det i alle fall for oss. Da vi lagde en frivillighetsmelding ble det virkelig en «eye-opener». Da så vi hva slags behov vi hadde.

Frivillighetsmeldingen har blitt revidert og en ny melding med nye mål kom på plass i 2013. – En videreføring av frivillighet og samarbeid er innovasjon, så da lagde vi også en innovasjonsstrategi, som ble godt forankret i organisasjonen. Som ordfører i over elleve år har hun sett en holdningsendring i organisasjonen der man er mer åpen for å prøve og feile. – Vi klarer ikke å bli bedre hvis vi ikke tåler å gjøre feil. Det er ofte disse feilene som gjør at man kommer videre. Det er noe som utfordrer oss politikerne av og til, men vi må virkelig omfavne denne innovasjonskulturen, ellers blir det vanskelig å fornye seg.

Avslutningsvis trekker ordføreren også frem kompetente ansatte som gis spillerom til å utvikle seg faglig. – Det å bruke ressurser på fagutvikling, både hos de ansatte, men også hos politikerne, er vesentlig for å kunne lykkes.