Medvirkning i Oppland

- Jeg ble jo interessert i fylkespolitikk da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg ble med i Ungdommens Fylkesting (UFT) i Oppland og synes det var veldig interessant, forteller Even Aleksander Hagen. Som 19-åring ble han valgt inn i Fylkestinget i Oppland og siden har han blitt der. At fylkeskommunen er for lite relevant for folk går han ikke med på. – Jeg mener virkelig at det vi driver med er relevant for alle innbyggerne på en eller annen måte. Enten at bussen skal gå, at kulturtilbudet er godt, om du er elev på videregående skole eller har et barnebarn som er lærling. Vi jobber med regional utvikling og bidrar til å skape arbeidsplasser i fylket.

Medvirkning på dagsorden
Hagen er heller ikke i tvil om at innbyggermedvirkning er viktig, også i fylkespolitikken. Selv lovet han å ha en tettere dialog med ungdommens fylkesting, eldrerådet og «funkis-rådet» (rådet for personer med nedsatt funksjonsevne) når han tiltrådte som fylkesordfører. – Og det løftet har jeg holdt. Nå har vi en tradisjon med ordførers dialogkonferanse hver vår, i tillegg til at de ulike organene deltar aktivt i budsjettprosessen, forteller han.

Men Hagen er også klar på at utfordringene i en fylkeskommune er noe annet enn i en kommune. – I en kommune blir du veldig tett på innbyggerne dine, rett og slett fordi det er mindre geografiske forhold og at du er mer ute i lokalsamfunnet. I fylkessammenheng har vi mange lokalsamfunn som vi skal representere. Og i Oppland er det både by og land. Det kan være store interessekonflikter i et fylke, og da er det viktig å ikke bare lytte til de som er der du sitter mest, men være ute å få innspill fra flere.

I fylkessammenheng har vi mange lokalsamfunn som vi skal representere.

På spørsmål om hvilke verktøy en fylkesordfører har mener Hagen at han er mer likestilt med kommunene. – Vi bruker sosiale medier, hjemmesiden vår, tradisjonelle medier, har møter osv. Det er kanskje lettere i en kommune, det kan fort oppleves som forskjellsbehandling når vi oppsøker noen deler av fylket for å ha et møte. Så vi bruker veldig mye råd og utvalg, for der sitter det representanter fra hele fylket.

Store og tunge prosesser krever god innbyggermedvirkning
Som mange andre fylkesordførere i landet er han også involvert i en stor sammenslåingsprosess, med nabofylket Hedmark. En prosess som ikke har vært like lett, både for politikerne og innbyggerne. Derfor har Hagen vært opptatt av å utforme den nye fylkeskommunen sammen med innbyggerne. – Det er store og krevende prosesser som pågår samtidig, og det er mange viktige avgjørelser som skal tas. Derfor er det viktig å ha noen lytteposter for å høre hva folk mener. Det er mange som har sterke meninger, og derfor er det viktig å bruke de verktøyene og de organene vi har.

Et eksempel på medvirkning er utforming av det nye fylkesvåpenet. Våren 2018 ble alle innbyggere i Hedmark og Oppland oppfordret til å sende inn ideer og skisseforslag til nytt fylkesvåpen. Resultatet ble 162 forslag. – Det var virkelig innbyggermedvirkning i stor skala. Vi har valgt ut fire kandidater, men de andre forslagene vil ikke bli arkivert i en skuff. Vi fikk masse innspill på hva folk forbinder med våre fylker som skal bli det nye Innlandet. Hva er Oppland og Hedmark når vi skal være sammen. Det har gitt oss en veldig stor base som vi kan bruke på visjonen, kultur, identitet, forteller Hagen.

En annen sideeffekt er også at folk blir mer bevisst på selve sammenslåingen. – Det er med på å aktivisere folk, og vi merker at flere tar kontakt med politikere og administrasjonen. De blir bevisst på at det skjer noe.

Grønne lunsjer om grønn framtid
Hagen understreker at medvirkning også er viktig for å oppnå vedtatte politiske mål. – I Oppland har Ap, Sp, Sv og KrF vedtatt en plattform for denne fireårsperioden som vi har kalt «Grønn framtid». Vi setter klima og bærekraft på dagsorden og vi ønsker at hele opplandssamfunnet skal være klimanøytralt innen 2025. Da har vi invitert hele opplandssamfunnet til å bidra til en klimadugnad, og klimadugnad forplikter jo virkelig når det gjelder å drive medvirkning!

Et av grepene som har blitt gjort er «grønne lunsjer». Grønne lunsjer er, som ordføreren forklarer, lunsjmøter med forskjellige aktører i samfunnet, der man serverer lokal og bærekraftig mat, holder korte foredrag med påfølgende diskusjon om hvordan Oppland kan bli klimanøytralt. – Vi har holdt et titalls lunsjer nå, med alt fra industrien, landbruket, reiseliv, videregående skoler. Vi gjør en del klimagrep i fylkeskommunen, men for at det virkelig skal monne må vi få med næringslov, skoler og vi må få med enkeltinnbyggeren.

For Hagen er det viktig at dette ikke blir et «pekefinger-arrangement» med en «fy-fy»-tilnærming, men med en positiv tilnærming der man fokuserer på levende lokalsamfunn og grønne arbeidsplasser. I tillegg er det etablert et næringsfond der innbyggere, bedrifter, grundere kan søke om midler enten til ideutvikling eller prosjekter som er grønne og bærekraftige, og som kan skape arbeidsplasser i fylket. – Det ble veldig populært så vi økte fra 35 millioner til 50 millioner i potten. Vi har gått bredt ut med flyers til alle husstander, video, sosiale medier og tradisjonelle medier. Hele konseptet er at det skal være en dør inn, og det skal være lav terskel for å søke på disse midlene, forteller han. Resultatet er foreløpig 49 tildelinger, alt ifra noen titalls tusen til en million. 

Fylkespolitikk angår vanlige folk
Samtidig erkjenner også Hagen at de har et forbedringspotensial med å kommunisere ut hva fylkeskommunen gjør til innbyggerne. – Vi må først og fremst gjøre det relevant for folk. Hvis folk oppfatter fylkespolitikken som noe som ikke påvirker deres liv i det hele tatt, så gidder de ikke å engasjere seg, og det forstår jeg veldig godt, innrømmer han.

Vi må først og fremst gjøre det relevant for folk. Hvis folk oppfatter fylkespolitikken som noe som ikke påvirker deres liv i det hele tatt, så gidder de ikke å engasjere seg, og det forstår jeg veldig godt.

Det viktig råd er å mye mer tydeliggjøre og synliggjøre hva planer og vedtak i praksis betyr for folk. Det gjelder alt fra fylkessammenslåing til endrede bussruter til arealplanlegging. Samtidig erkjenner han utfordringen med å nå alle. – Vi kjører jo ofte veldig grundige prosesser, men det folkelige engasjementet kommer ikke for fullt før man begynner å gjøre konkrete tiltak. Og da er det ofte vanskelig å snu.

Videre råder Hagen andre til å synliggjøre politikken, enten ved å informere om vedtak eller aller helst involvere i forkant. – Vi har alt å vinne på åpenhet om det vi driver med i fylkespolitikken. For folk er jo ikke alltid klar over hvor relevant det er for dem. 

Avslutningsvis mener han også medvirkningen og synliggjøringen av politikken er viktig for selve demokratiet. – Politikere får jo testet seg fordi vi må hvert fjerde år stå til ansvar for det vi har gjort og det vi planlegger å gjøre. Derfor må vi være bevisste på at vi sprer informasjon om hva vi gjør. På et tidspunkt må vi stå til ansvar, og da må folk være kjent med det vi driver med.