Kommunen som dyrker omdømme og identitet

Et tynt lag med snø dekker Tolga kommune en fredag i november, og det er stille på de ellers så travle jordene. Landbrukskommunen i Nord-Østerdalen i Hedmark kom i medienes søkelys i høst med saken om tre brødre som var satt under uønsket vergemål av Fylkesmannen, og hvorav to av brødrene mente de var feilaktig registrert med diagnosen psykisk utviklingshemming. Kommunen ble kalt «kommunen med TRÆL» og spilte på Tolgas «tæl-begrep» som også spiller på kommunens tre verdier: Tydelig, Ærlig og Lojal. Disse verdiene står forankret i kommuneplanen, og det er nettopp kommuneplanen som er hovedfokus i denne saken.

Omorganisering satte startskuddet for ny kommuneplan
- Vi gjorde en omorganisering av våre virksomheter til tre sektorer - oppvekst, velferd og samfunnsutvikling –  der utfallet ble en styringsplattform for hver sektor. Utgangspunktet for omorganiseringen var nedskjæringer, men også at kommunen måtte effektivisere og tenke nytt. Hvordan kan vi jobbe på en bedre måte, og levere bedre tjenester til innbyggerne våre, forteller Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug.

Hun forteller at formålet med omorganiseringen var å jobbe mer på tvers og ha et helhetsperspektiv på den jobben man gjør.

- Gjennom dette arbeidet, som ble ledet av tre ulike komiteer, kom det frem noen fokusområder innenfor hver sektor. På velferd var det folkehelse og mestring som ble et gjennomgående tema.  Mat og kosthold ble viktige faktorer. På oppvekstområdet var det kultur for læring men tilhørighet, identitet og inkludering som ble sentralt, forteller Aashaug. For samfunnsutvikling ble visjonen ”For et aktivt lokalsamfunn med hjerte for mat og kultur”. Dette har vært et viktig forarbeid for arbeidet med samfunnsdelen, som kommunen satte i gang med noen måneder senere.

– Gjennom dette arbeidet hadde vi fått bevissthet rundt en del spesifikke temaer, og det var naturlig å bringe de videre inn i kommuneplanens samfunnsdel, forteller hun.

«Tolga dyrker måltidet»
Kommunen hadde gjennom prosessen dialog med innbyggerne, blant annet gjennom folkemøter.

– Her fikk vi masse innspill som har vært veldig nyttige senere, forteller Aashaug og trekker frem bildet om at kommunen var som ei einerkjerr, med ei solid rot og mange forgreininger og utskudd.

– Det synes jeg var et godt bilde på hva vi ønsker å stå for. Noe solid, men også noe som er i utvikling.

At «Tolga dyrker måltidet» ble en av hovedmålsettingene i samfunnsdelen, lå litt i korta.

– Vi spurte oss selv, hva skal Tolga være kjent for? For oss kom svaret ganske fort. Vi er en stor landbrukskommune med lange mattradisjoner. Det å skape et måltid er med å sysselsette folk i landbruket, det bidrar til bedre folkehelse og inkludering. Det er vanskelig å måle verdien av det å sitte sammen rundt et bord å snakke, men det er viktig, forteller Aashaug.

Ordføreren er snar med å nevne de lokale matprodusentene, alt fra ysterier, bakerier, økologiske produkter og en spesiell te basert på norske urter, som enten dyrkes i økologiske hager eller som kan høstes i regionen.

– Så her var det snakk om at vi dyrker måltidet, og at vi faktisk dyrker måltidet! Aashaug forteller videre at involveringen av lag, foreninger og næringsliv har vært viktig for å skape et samhold og at alle er omforent om de målene kommunen hadde satt seg.

– Man kan ikke jobbe med omdømme uten å spille på lag med andre aktører, så her har vi lagt ned en innsats for å involvere så mange som mulig.

Tolga-modellen
Gjennom arbeidet med samfunnsdelen kom ideen «Tolga-modellen» opp. Ordføreren forteller at arbeidet ga noen «aha-opplevelser», blant annet omfanget av planer i kommunen og hvor lite disse hang sammen.

– Vi hadde planer som pekte i helt ulik retning, og de var ikke knyttet sammen i en større helhet. Så det naturlig å starte med det.

Tolga-modellen går ut på å lage en systematisk oversikt over planer, og hvordan planverket skal henge sammen. Kommuneplanen og samfunnsdelen øverst, etterfulgt av styringsplattformene for helse, oppvekst og samfunnsutvikling, og deretter handlingsplan og de konkrete årsplanene.

– Vi dro det helt ned på medarbeidernivå og inn i medarbeidersamtalene. Hva kan den enkelte medarbeider bidra med for å oppnå de målene vi har satt oss? Både innenfor egen virksomhet, men også i et større perspektiv. Det systematiske arbeidet har gitt resultater, blant annet ved at Tolga kommune vant KS sin skoleeierpris i 2018.

– Den hadde vi ikke vunnet hadde det ikke vært for Tolga-modellen, forteller ordfører Aashaug.

Ungdomstreff
Et av målene i kommuneplanens samfunnsdel var å bygge identitet, og særlig blant den yngre generasjonen. Også her har kommunen grep. Hvert år arrangeres det «tilbakeflyttertreff» som startet som et  samarbeid med ungdomsrådet . Uten en videregående skole innenfor egen kommunegrense kan det være vanskelig å skape et godt nok tilbud til ungdommen, men man forsøker å tilrettelegge så godt som mulig.

– Men det er kanskje først når de blir studenter og flytter ut, at interessen for hjemstedet og Tolga våkner. Vi har lagt treffene til sommeren, rundt et arrangement som heter «Olsok i Tolga», da er det mange som er hjemme fra studiene. Vi inviterer de på pizza, forteller hva som skjer i kommunen, spør hva de er opptatt av, forteller Aashaug. I tillegg har kommunen gjennomført et mulighetsstudie for boligutvikling der ungdomsperspektivet har vært i fokus.

– Vi kalte det «Hemmat tel jul» fordi vi hadde det rundt juletider. Hvilke tomtealternativer er attraktive for de unge? Hvordan kan de tenke seg å bo? Svaret var ikke nødvendigvis leilighet, men enebolig med mye areal, sier hun. Også sammen med regionrådet for Nord-Østerdalkommunene (Fjellregionen) har de lagt treff i både Oslo og Trondheim der det regionale næringslivet har deltatt.

– Man skal jo ikke bare bo i regionen, du skal jo også ha en jobb. Nå har Tolga kommune sammen med den lokale sparebanken Tolga- Os sparebank opprettet et AS med et eget styre som jobber med ulike tiltak for hvordan vi kan øke tilflyttingen til kommunen.

Jobb med forankringa
- Det vi jobbet mye med var å forankre samfunnsdelen i organisasjonen, både hos de ansatte, men også hos politikerne, forteller Aashaug. Hun nevner blant annet KS Folkevalgtprogram der man har brukt tid til å informere om styringsplattformene og jobbet med samfunnsdelen. I tillegg er det å synliggjøre målene i sakspapirene til kommunestyret viktig.

Videre råder Aashaug til å se mulighetene i trepartssamarbeid – mellom de ansatte, arbeidsgivere og politikere.

– Det har vært veldig viktig for oss. Det å skape en forankring i hele organisasjonen på «hva er grunnlaget vårt og hvor skal vi, og hvilke mål skal vi jobbe etter?», det har vært viktig. I tillegg råder Aashaug andre til å bruke tid på forventningsavklaringer.

– Hva er det vi forventer av kommuneadministrasjonen, oss politikere, lokalsamfunnet, hva forventer vi av foreldre, på skoleområdet: hva forventer vi av elevene? Lista er lang, avslutter hun.

Til slutt råder ordføreren å jobbe med et felles verdigrunnlag.

– Vi kan godt ha ulik forståelse om hvordan vi finner veien til målene, men så lenge vi har det samme verdi- og målgrunnlaget, er man kommet langt på vei.