En ung og uredd stemme

- Vi må tørre å snakke om det. De unge i dag som har lært om 22. juli per mindre redd for å snakke om det enn da vi vokste opp. Det er viktig at vi ikke glemmer, og at vi lærer om det på skolen, sier Elise Stokken.

Hun er yngste medlem av kommunestyret i Ørsta kommune. For tiden jobber hun som fylkessekretær for Arbeiderpartiets Ungdomsfylking (AUF).

Selv har hun få minner fra 22. juli. Hun var bare ti år. Hun husker at hun fikk vite at det hadde gått av en bombe i Oslo. Hun ringte til farmoren sin for å høre om det gikk bra med en onkel og tante, som bodde i Oslo.

Etter hvert ble hun aktiv i AUF, og der var man opptatt av å snakke om 22. juli.

Les også: 10 år siden 22. juli

Elise Stokken på bedriftsbesøk i Kristiansund sammen med Arbeiderpartiet og LO. Foto: Halaas og Mohn AS

22.juli-kortet

- I begynnelsen snakket vi om at det var et angrep på alle og at det berørte oss alle. Etter hvert ventet vi på at noen skulle si at det var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF. Det forundrer meg at det stort sett er AUF som må påpeke det og hvor farlig utenforskapet er, sier hun.

Stokken har besøkt Utøya flere ganger etter at hun ble aktiv i politikken. Det gjorde et sterkt inntrykk. Og hun føler på en tilknytning. Og et ansvar for å holde fanen høyt hevet for demokrati og solidaritet. Og kjempe mot ekstremisme, hat og konspirasjoner.

- Gjerningsmannen ble radikalisert til et punkt der han var overbevist om at det var greit å drepe barn. Jeg opplever at hatet er større i dag enn det var for ti år siden. Vi må gjøre noe, sier hun.

Stokken er glad for at 22. juli har blitt en del av undervisningen.

- Vel så viktig er det at det er rom for å snakke om opplevelsene sine åpent og fritt uten å få kommentarer om å dra 22.juli-kortet slengt i ansiktet, sier hun.

På den europeiske talerstolen

- Det har vært veldig spesielt år, men også veldig lærerikt. Det er jo en verdi i å gjøre ting annerledes. Det er en god øvelse å tenke utenfor boksen, sier hun.

I 2021 ble Norges ungdomsdelegat til kongressen for lokale og regionale myndigheter i Europarådet.

- Jeg er kjempeglad for den muligheten. Det er så spennende å ta del i de internasjonale debattene, sier hun.

I den 40. sesjonen av Europarådets Kommunalkongress stod Stokken på talerstolen og oppfordret medlemslandene til å jobbe for politikk som hindrer radikalisering.

- Når vi sier «aldri mer 22. juli» er det derfor viktig at vi følger opp med handlinger og politikk som forebygger utenforskap og radikalisering og at man står sammen mot rasisme og konspirasjoner, sa hun til politikerne fra hele Europa.

- Det var jo skummelt. Du kjenner på presset, men det er et veldig godt miljø blant ungdomsdelegatene og vi backer hverandre, sier hun.

Elise Stokken på sommerferie i Luster. Foto: Privat

Kompromiss og harde prioriteringer

Kontrasten til kommunestyremøtene i Ørsta er stor.

- Det er to veldig ulike roller. I Kommunalkongressen kan du være mye mer ideologisk som ungdomsdelegat. Du kan stå og holde et innlegg om at det som skjer i Polen er ikke greit foran mennesker fra hele Europa. På lokalt nivå dealer du med helt andre saker. I kommunepolitikk går det mye i utdanning og omsorg, sier Stokken.

Hun er opptatt av internasjonal solidaritet, men også av lokalsamfunnet og at det ikke er for store forskjeller mellom folk.

- Jeg har lært veldig mye av de to årene i kommunestyret. Særlig om prosessene internt i en kommune fungerer med kompromiss, samhandling og forhandling, sier hun.

En ny skole er under planlegging, men Ørsta er ingen rik kommune og det er harde prioriteringer.

- Du må stå veldig fast på ditt, og argumentere godt for at det er dette vi må prioritere nå, sier hun.  

I sommer skal Stokken besøke familien i vakre Luster og forberede seg på valgkamp.

- Og så gleder jeg meg til jeg får begynne å reise igjen og besøke mine nye venner i Kommunalkongressen. Ikke minst – bank i bordet – at jeg kan stå på talerstolen i Strasbourg.