- Vi må fortsette å kjempe

Hun er hele Norges ordfører som styreleder i KS. Hun har flere toppverv i Europa og mange reisedøgn i året. Og hun står på Kapitals liste over de 100 mektigste kvinnene i Norge.

Vi har snakket med styreleder Gunn Marit Helgesen om situasjonen for kvinner i Norge, Europa og i verden i anledning kvinnedagen 8. mars.

Først, hva betyr kvinnedagen 8. mars for deg?

Den betyr mer og mer fordi utviklingen i verden går i feil retning. Vi kvinner er privilegerte i Norge. men vi er fremdeles ikke i mål. Og i verden ser vi at kvinner blir herset med, torturert, mister rettigheter og blir behandlet som dyr.

Hvem er ditt fremste kvinnelige forbilde?

Da jeg var 16 – 17 år leste jeg Camilla Collets bøker for første gang og ble veldig bergtatt av denne sterke kvinnen. Så hun står frem for meg som et forbilde fra en annen tid. Også historien om Rosa Parks, den amerikanske borgerrettighetsforkjemperen som nektet å flytte seg på bussen for en hvit passasjer. For ikke å snakke om disse sterke kvinnene i Iran som trosser brutale myndigheter og kaster hijaben til tross for de enorme konsekvensene det får. Sterke kvinneskikkelser som tørr å stå for noe, som tar kampen og har gode verdier, er mine forbilder.

Gunn Marit Helgesen deltar på en rekke politiske møter lokalt i Porsgrunn, på KS-nivå og i Europa. Bildet er fra landsstyremøte i KS i 2018. Foto: KS

I Norge blir det stadig flere kvinnelige ordførere og kvinnelige representanter i kommunestyrer og fylkesting. Men det er fremdeles et stykke igjen til full likestilling. Hvordan sørger vi for at flere kvinner engasjerer seg i lokalpolitikken slik at flere kvinner blir representert?

Ja, for det første må de nomineres på topp. Veldig ofte i nominasjonsprosesser i ulike partier er det gjerne en mann på topp og en kvinne som nummer to. Og så må man skape interesse for at vi trenger kvinner i samfunnsutviklingen. Jeg tror det er mange som er interesserte i å ta slike verv, men at de møter på ulike barrierer. Vi som har fått posisjoner må jobbe for å rekruttere flere kvinner til verv, noe som er krevende.

For det vi vet er at lokale folkevalgte blir utsatt for hets og trusler. Mange kvier seg for å ta verv og kanskje også slutter i politikken. Særlig kvinner er utsatt, spesielt unge med minoritetsbakgrunn. Hva kan vi gjøre for å bekjempe dette problemet?  

I KS oppfordrer vi alle til å slutte seg til valgløfte. Folkevalgte signerer et løfte om å være gode forbilder og bidra til en saklig debatt. Det er også viktig å slå ned på kollegaer som hetser andre. Det er helt uakseptabelt. Jeg mener at vi som er folkevalgte har en forpliktelse til å slå ned på dette problemet. Kvinner er ikke bare utsatt for hets og trusler, men må også tåle mye uønsket oppmerksomhet om hvordan de ser ut.

Du er også president i den europeiske kommuneorganisasjonen CEMR der du har løftet likestilling på agendaen. I fjor publiserte dere rapporten Women in Politics - Local and European Trends som tegner et bilde av utfordringene for kvinnelige folkevalgte i Europa. Hva viser denne rapporten?

Den viser at det er tøffere å være kvinner. I mange europeiske land har ikke kvinner samme muligheter som menn. CEMR har satt likestilling på dagsorden i mange år, og vi jobber for at nasjonale myndigheter har et lovverk og rammeverk for at kvinner både kan og vil delta i politiske organer.

Helgesen ble valgt som president i CEMR i 2022. Foto: KS

CEMRs likestillingscharter har blitt signert av nesten 2.000 kommuner og regioner fra 36 land. 38 norske kommuner og fylkeskommuner sluttet seg til charteret den gang. Hvorfor bør flere kommuner signere det europeiske likestillingscharteret?

En kan tenke at det å signere et slikt opprop er lite verdt, men det er ikke riktig. Det er jo et symbol på at en engasjerer seg i spørsmålet. Og dersom mange nok gjør det så kan det skape en kraft som gir endring. Charteret er viktig for å vise solidaritet med kvinner i Europa. Derfor vil jeg oppfordre alle norske kommuner til å stille seg bak dette initiativet.

Vi må ut i verden for du deltar i den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon (CSW) i 2025. Neste uke er du på plass på en stor FN-konferanse i New York, den eneste konferansen som løfter likestilling på agendaen. Hva skjer der?

Vi skal blant annet markere at det er 30 år siden Beijing-erklæringen. Det er svært tankevekkende siden utviklingen på verdensbasis har gått i helt feil retning. Jeg hører også rykter om at amerikanske krefter ønsker å fjerne en setning om mangfold, likestilling og trans og det uroer meg. Jeg er bekymret for at mange små og sårbare stater som er avhengig av støtten fra USA, vil stemme for dette. Og da lurer jeg på hvor verden bringer oss!

Samtidig er det fantastisk, lærerikt og inspirerende å møte kvinner fra hele verden. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg forrige gang jeg deltok var samtaler med den saudiarabiske delegasjonen som ga uttrykk for at: «Det er nesten som å delta i OL. Vi vet vi at vi ligger sist, men vi må delta for å bli bedre».

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, har flere ganger diskutert viktige samfunnsspørsmål i FN. Her fra 2017 da hun traff generalsekretær i FN, Antonio Guterres. Foto: KS

Verdens øyne er rettet mot USA for tiden der Trump-administrasjonen kutter i offentlig sektor med motorsag, men går særlig etter arbeid for mangfold og likestilling. Hvordan ser du på denne utviklingen?

Det gjør noe med meg å få nyhetene fra USA i disse dager. Av og til får jeg mest lyst til å gråte. Men jeg er en kriger og tenker at det er nå er det viktigere enn noen gang å finne de gode kreftene som har et moralkompass. Vi må snakke om menneskerettigheter, demokrati, fred og rettsstatens prinsipper. Vi må finne sammen og ta den store kampen om store verdier.

Hvilken rolle spiller kommunesektoren globalt i likestillingsarbeidet?

Kommunesektoren er jo nærmest innbyggerne. Som arbeidsgivere kan de velge en veldig bevisst strategi. Kommuner og fylkeskommuner kan gjøre mye med de rammevilkårene de har, slik som lønnsvilkår, barnehageplass og så videre.

Hvordan kan norske kommuner og fylkeskommuner bidra?

Folkevalgte og kommunale ledere kan være gode forbilder og være solidariske med kvinner fra hele verden. Erfaringsutveksling og kunnskapsutveksling med kommuner og regioner i andre land er også viktig! Norske kommuner er etterspurte i prosjekter som jobber med kvalitetsutvikling, lokaldemokrati og relasjonsbygging. Så norske kommuner og fylkeskommuner kan absolutt gjøre en positiv forskjell for kvinner i Europa.