Fritidskortet for alle

- Målet er å bidra med økt deltakelse og inkludering. Ideen om et fritidskort bygger på fritidserklæringen, som sier at alle barn skal få mulighet til å delta i en fritidsaktivitet. Noe av bakgrunnen er også den store nasjonale dugnaden for å bekjempe barnefattigdom, sier Anne Marit Haslund entusiastisk.

Hun har vært prosjektleder for fritidskortet, siden Arendal kommune og Vadsø kommune ble plukket ut av Bufdir til å være pilotkommuner i fjor.

- Barn og unge står høyt på agendaen i Arendal kommune. Kanskje nettopp derfor er vi også først ute med å tilby fritidskortet/ har vi blitt plukket ut av Bufdir til å være pilotkommune i prosjektet, sier Haslund. 

Likhetsprinsippet står sterkt

Fritidskortet gir alle mellom 6 og 18 år 1000 kroner per halvår de kan bruke på en eller flere fritidsaktiviteter.

- Det er så utrolig viktig at det er et tilbud til alle. Vi heier frem likhetsprinsipper, sier Haslund, som vet at ungdom lett kan oppleve velmenende tilbud til enkelte grupper som stigmatiserende.

Arendal er en liten by med en storbys utfordringer. Det har vært en økning i sosiale forskjeller. I 2019 bodde 1.757 barn under 18 år i husholdninger med lavinntekter i Arendal. Kommunen har derfor også et tilbud til familier med vedvarende lavinntekt, Fritidskortet Pluss.

Da prosjektet for Fritidskortet startet fikk Arendals unge lovende en ekte gullbillett hjem fra skolen, der det stod tusen kroner med trykte blokkbokstaver. I dag har Fritidskortet blitt digitalt og kan hentes på friskus.com.

- Vi hadde brukt Friskus en stund allerede, så det var veldig praktisk å innlede et samarbeid med dem. De har dessuten utviklet en løsning der barn og unge kan betale kontingenten via nettsiden. Den er enkel, mobilvennlig og krever lite administrasjon for klubber og idrettslag, sier Haslund.

Kristin Helle Ahlquist (15) og Oliver Nøstdahl (15) ved Arendal Internasjonale skole er opptatt av at alle skal få lik mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Foto: Arendal kommune

Digitalt og enkelt

7.200 barn og unge er i målgruppen for fritidskortet. Etter at den digitale løsningen åpnet i februar har omtrent 2000 tatt i bruk sitt Fritidskort. Tidligere brukte kommunen 30-45 minutter på bare en transaksjon. Nå går betalingen av seg selv.  

- Dermed meldte lag og organisasjoner seg inn i rekordfart. Det var veldig artig. Vi oppdaget for eksempel at Arendal hadde en sparkesykkelklubb, sier Hilde Ulvik Hordnes, som jobber med fritids- og aktivitetskortet i Friskus-teamet.

Friskus har et særlig engasjement for barn og ungdom som lever i familier som ikke har mulighet til å prioritere fritidsaktiviteter.

- Det kan være stigmatiserende å be treneren om å søke refusjon for kontingent hos kommunen. Det er derfor et digitalt fritidskort er så genialt, sier hun.

Et av kriteriene for å tilby fritidskortet er at barna får lov til å prøve seg på aktiviteten før man forplikter seg til medlemskap.

- Det er så utrolig viktig at barn og unge finner de klubbene som finnes der de bor. Ikke alle liker fotball. Det skal være enkelt å finne frimerkeklubben. Spesielt viktig for sårbare barn og unge å få høre til, sier Hordnes.

Et mangfold av aktiviteter

Musikkteater, svømming, drilltropp og jiu jitsu. På Arendal.friskus.com, hvor kommunen sammen med lag og organisasjoner koordinerer alle aktiviteter i Arendal, florerer det av ulike tilbud.

Ikke alle liker å trikse med ball. Noen spiller klarinett på Arendals kulturhus. Andre ruller på brett eller sparkesykkel under Pollen parkeringshus, der kommunens skateboardhall holder til.

Olivia Tellefsen (37), som er initiativtaker bak det populære tilbudet Jenteskate, har til tider tilbragt mer tid i hallen enn hjemme. Både hun, mannen og de tre barna deres skater. De jobber frivillig som trenere flere ganger i uken.  

- Fritidskortet og Fritidskortet pluss er to fantastiske tilbud til barn og unge i kommunen. En betydelig tusenlapp for alle mellom seks og 18 år. Kommunen har flere gode tiltak for å inkludere og bidra til deltakelse, men det krever også betydelig innsats fra ildsjeler og frivillige, sier hun.

Olivia Tellefsen sammen med noen av de yngste skaterne, som er med i Jenteskate. Foto: Privat

Kommunens mest sjarmerende aktivitet

Jenteskate er et eksempel på et gratis og positivt tilbud.

– For mange jenter kan terskelen være ganske høy for å tørre å sette utfor i rampen, så derfor har vi et eget pedagogisk opplegg for dem, sier Tellefsen.

Mannen til Tellefsen jobbet tidligere i kommunen med enslige mindreårige flyktninger. Han så at det var behov for en aktivitet, særlig blant jentene. De annonserte Jenteskate på Facebook og så rullet ballen videre. I dag deltar rundt 30 jenter mellom 6 og 18 år på skateboard hver uke. I tillegg har familien Tellefsen startet opp tilbud som Hallowenn-skate, Minirull, Nybegynnerskate og Familieskate.

- Responsen har vært overveldende. Det er mange som ønsker å bruke skatehallen. Jeg tror nok også kommunen syns Jenteskate er veldig sjarmerende. Da kronprinsen var på besøk i desember 2019, så ville de gjerne vise oss frem, sier Tellefsen til slutt.