Æ e mæ – forebygger vold og overgrep på Sortland

Den blå byen i Vesterålen, med sine drøyt 10.000 innbyggere, er i ferd med å sette spor etter seg i arbeidet med å forebygge seksuelle overgrep og vold mot barn og ungdom. Utlandet, kommuner land og strand rundt og kronprinsen har vist interesse for prosjektet. Nå håper kommunen at dette undervisningsopplegget skal bli obligatorisk for barn og unge i alle landets kommuner. Sortland byr gjerne på sin kompetanse.

Unngå overgrep 
Prosjektet Æ e mæ handler om forebygging i hverdagen. Kommunen mener at dette prosjektet ikke bare forebygger overgrep, men også gjør det betydelig vanskeligere å være overgriper og voldsutøver i kommunen.

- Forebyggende arbeid er det beste og mest effektive for å unngå vold og overgrep og dermed hindre at noen mennesker faller utenfor samfunnet, sier hun.
Sortland-ordføreren er overbevist om at prosjektet både vil føre til færre overgrep og at flere forhold blir oppdaget. 
- Å gjøre barn og unge bevisst på holdninger og gjøre dem oppmerksomme på at dette kan skje – det gir en enorm gevinst for det enkelte barnet, familiene, for kommunen og samfunnet. Det er rimeligere å forebygge enn å reparere. Det gjør store innhogg i kommuneøkonomien når barn, ungdom og senere voksne sliter slik at de faller ut av skole og arbeidslivet.

Lytt til ordfører Tove Mette Bjørkmos invitasjon til andre kommuner her:

Historisk undervisning
I 2011 satte Sortland kommune i gang et storstilt samarbeid mellom ulike faggrupper og tjenester for å nå ut med kunnskap om vold og seksuelle overgrep til kommunenes barn og unge. Kommuneledelsen er så sikker i sin sak på at det nytter å forebygge, at prosjektet i flere år nå har vært en del av den ordinære undervisningen. Undervisningen i opplegget «Æ e mæ» blir i dag gitt til barn i alle aldersgrupper – fra barnehagebarn, til barn i barne- og ungdomsskolen og til russekullet. Elevene på videregående skole lærer også om konsekvenser av atferd og straffereaksjoner.

Å undervise hele den oppvoksende generasjonen systematisk for å forebygge overgrep og vold i en kommune er historisk.


Sortland ble kåret til Årets oppvekstkommune for tre år siden. Det skyldes blant annet det gode arbeidet som er lagt ned i Æ e mæ-undervisningen. 

Les mer om Æ e mæ-prosjektet her:

Det koster lite
Kommunen legger ned betydelige ressurser i å forebygge overgrep og hindre at noen blir overgripere. Alle voksne som jobber med barn og unge i kommunen deltar på et obligatorisk todagerskurs, og hittil har over 700 deltatt. Kommunen sier at hemmeligheten er ikke å bevilge millioner, men å systematisere kunnskap, kompetanse og undervisning.

At Sortland ble kåret til Årets oppvekstkommune skyldes blant annet den gode jobben som er lagt ned i Æ e mæ-programmet. Sture Jacobsen

- Årsaken til at vi startet med dette arbeidet var at kommunen hadde opplevd flere tunge overgrepssaker, sier Sture Jacobsen. Han ønsket å hindre flere slike saker, og mente at løsningen var forebyggende arbeid. Ideen ble videreutviklet sammen med psykolog Atle Austad, veiledet av Margrete Wiede Aasland, og resulterte i en søknad til Fylkesmannen i Nordland. Resten er historie.

Undervisning minsker risikoen
Forskning viser at en betydelig andel norske barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep i løpet av oppveksten. Ansatte i barnehager, på skolen og i  hjelpeapparatet oppdager for få av tilfellene. 
Helsesøster i Sortland kommune, Berit Voktor, er overbevist om at forebyggende arbeid satt i system hindrer overgrep. Voktor er en av ildsjelene bak prosjektet og er i dag den som underviser ungdomsskoleelevene i kommunen.

Å undervise elever i grunnskolen om seksuelle overgrep fanger trolig opp flere barn som blir utsatt for slike overgrep. Det øker trolig også barnas kunnskap om seksuelle overgrep og deres ferdigheter om hvordan de kan beskytte seg selv. Tallenes tale er klare: Omkring 80 prosent av dem som har hatt denne formen for undervisning klarer å beskytte seg mot potensielle overgrep, sier Sture Jacobsen og viser til forskning av Cochrane gjengitt av Folkehelseinstituttet. Til sammenlikning gjelder dette 40 prosent av dem som ikke har hatt det.

Skapte overskrifter i media
Da prosjektet ble innført skapte det overskrifter i de lokale avisene. Ikke alle var like begeistret for fokus på seksualitet og det direkte språket som ble brukt. 
- Da avisene skrev negativt om dette prosjektet gikk foreldrene ut i avisen og ga kommunen sin fulle støtte. Vi informerte foreldrene på foreldremøter om hva vi skulle i gang med, og vi har ikke opplevd at noen har vært negative til å styrke barnas bevissthet og motstandskraft på dette området, sier Jacobsen.

- Undervisningen handler om så mye mer enn seksualitet. Vi lærer barna å skjønne at de har en verdifull kropp, å respektere egen og andres kropp og grenser, sier Voktor. 

Starter i 2-årsalderen
I fjor høst begynte det første kullet som har fulgt opplegget Æ e mæ gjennom alle barnehageårene, på skolen. I én av kommunenes 14 barnehager, Prestelva barnehage, går det omkring 100 barn som får denne undervisningen nå. Barnehagen har utarbeidet en egen temaplan for hva de skal snakke om med barna i arbeidet med Æ e mæ. 
- Personalet bruker blant annet rollespill, barnebøker, bilder, samtaler og veiledning i hverdagslivet, sier daglig leder Oddrunn Kvammen.

Kvammen mener det er viktig å gi barna ord og et begrepsapparat til å kunne snakke naturlig om sin egen kropp og forklare. 

- Barna skal vite at det går an å si nei til en voksen. Ikke alle har denne egenskapen naturlig. Noen sier ja til nesten alt og lar andre bestemme, sier den daglige lederen. Hun mener at det er nødvendig å starte arbeidet allerede på småbarnsavdelingen. - Vi må jobbe med dette over tid hvis kunnskapen skal bli varig. Det holder ikke med én temauke i året, sier hun.

Lærer seg respekt
I Prestelva barnehage står, sitter, ligger og åler 2-åringene seg rundt på gulvet. Humøret er på topp også denne dagen. Sangen «Hode, skulder, kne og tå» avløses av klapping på egen mage, hår og rompe. Alle deltar ivrig. To av de ansatte spiller skuespill om to bamser som er venner, og så blir uvenner. En 2-åring gråter når den ene bamsen biter den andre. Han får trøst. Empatien er allerede godt utviklet. På barns vis «underviser» og underholder de ansatte barna som klapper når bamsene blir venner igjen og gir hverandre en klem. Så kan de selv gi en venn en klem hvis de vil. Noen klemmer entusiastisk, andre vil helst slippe. Begge deler er greit. Allerede som 2-åringer lærer de seg respekt for egen og andres kropp uten at de vet det.

Informerer foreldre
Oddrunn Kvammen mener det har vært svært viktig å gi foresatte god informasjon om barnehagens rutiner og fokus på Æ e mæ-temaene.
– Barn forteller fra barnehagedagen hjemme. Da kan det hende at foreldrene begynner å lure på hva vi prater om i barnehagen. Vi er nøye med informasjon ut til foreldrene for å unngår misforståelser, sier hun.

- Sånn passe flaut
Medlem av Sortland ungdomsråd, Oda Regine Elvenes (14), er en av dem som har hatt Æ e mæ på timeplanen gjennom store deler av barneskolen. 
- Det er et fantastisk tilbud. Vi har lært oss om forebyggende adferd og respekt for andres grenser. Opplegget er lagt opp sånn at det er riktig type flaut, sier hun.

Morten Wessel og Oda sitter begge i ungdomsrådet og var med på å lede Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets store barne- og ungdomskonferanse i Bodø om dette temaet i fjor høst. 

- Skoleopplegget har lært oss at nei er nei og vi skal reflektere over hvor grensene våre går. Ingen mennesker er like og grensene våre er også ulike. Derfor er det viktig at vi blir bevisst på hvordan vi ønsker å ha det, sier Morten Wessel. 
Begge er enige om at Æ e mæ har vært med på å hjelpe dem til å finne ut hvem de selv er. De mener at dette undervisningsopplegget bør være obligatorisk for alle norske skoleelever. De begrunnet det med at det er viktig undervisning som gjør temaet mindre tabu.

Viktig med gode rutiner
Sortland kommune ønsker at barn og unge skal være godt rustet til å fortelle. 
-Vi må også regne med at det er flere som forteller oss ting og at vi må ta tak i flere saker enn tidligere, sier Sture Jacobsen. - Noen ganger blir vi bekymret av noe vi observerer, og noen ganger vil barn fortelle oss noe som gjør at vi bli bekymret. Vi må håndtere alle bekymringssaker på en skikkelig måte. Slike saker blir aldri rutine, men det er nødvendig å ha gode rutiner, sier han.

Tar tid
Det tar over 17 år før en overgrepsutsatt forteller noen om overgrepet, viser en norsk studie publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Barns manglende kunnskap og begreper om kropp og seksualitet kan være én av flere årsaker til at det tar så lang tid. 
- Vi tror at dette prosjektet kan korte ned tiden. Krenka barn blir syke voksne. Det er veldig dyrt for samfunnet, sier Sture Jacobsen. 
Kommuneledelsen, skolene og barnehagene på Sortland er enige om at dette prosjektet ikke bare forebygger, men også gjør det betydelig vanskeligere å være overgriper eller voldsutøver i kommunen. 
- Mitt råd til andre kommuner er å sette opplæringen i system, kurse de ansatte jevnlig, ha beredskapsplaner klare, informere om rutinene og snakk naturlig med barna om vanskelige tema. Resultatene av arbeidet vil vises over tid.