Verneverdige bygg og kulturminner inn i fremtiden: - Kommunene spiller en viktig rolle

- Det er viktig med tilpassede og lokale løsninger. Som et eksempel har vi Røros kommune. De har laget sin egen veileder, som har tatt utgangspunkt i Riksantikvarens veileder, og tilpasset den til sine forhold. Vi hadde dialog med byantikvaren i arbeidet med vår solenergiveileder, og med utgangspunkt i den lagde Røros sin egen veileder som skal ivareta kulturmiljøverdiene lokalt, sier rådgiver Karen Elkjær hos Riksantikvaren.

Elkjær er prosjektleder for veilederen, som ble publisert i mai. Referansegruppen for veilederen bestod blant annet av byantikvarene i Stavanger og Oslo.

- Vi har vært opptatt av at forvaltningen skulle ha muligheten til å komme med innspill. Fylkeskommunene har fått komme med sine tanker og vurderinger, og vi har hatt det ute i byantikvarnettverket. I tillegg har vi hatt med Statsbygg, Solenergiklyngen og Viken fylkeskommune, sier hun.

Oslo kommune trekkes også frem som et forbilde. Hovedstaden har kartlagt all bygningsmasse og utarbeidet et solkart som illustrerer hvor godt egnet de ulike takflatene er. Det samme kartet viser også om bygningen står på gul liste, er regulert til vern, eller fredet.

Foto: Cato Mørk/MultiConsult

Sofienborg skole i Oslo har fått solcellepaneler integrert på bygget. 

I tillegg har de utarbeidet en digital veileder som skal gjøre det enklere å avklare om en må søke om byggetillatelse eller ei.

Byantikvaren i Oslo benytter solkartet i sin saksbehandling. De legger til grunn at takflaten må være «bra» eller «veldig bra» for solcelle- eller solfangeranlegg for at Byantikvaren skal kunne vurdere slike anlegg på verneverdig bebyggelse.

Har kanskje hengt litt etter

I 2021 lanserte Riksantikvaren en klimastrategi for hele kulturmiljøfeltet frem mot 2030. I strategien ble det presentert to viktige mål for å redusere klimautslipp.

• Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljøer ivaretas.
• Energiytelsen i eksisterende bygninger forbedres, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier ivaretas.

Veilederen om solceller kommer som en naturlig del av denne klimastrategien. Og spesielt de siste årene har bruk av solceller til å generere energi blitt populært i Norge.

- Solenergi har blitt en stor «snakkis». Vi har kanskje hengt litt etter andre land, men nå har det eksplodert her også. Flere har opplevd et behov for at kulturminneforvaltningen skal komme med råd og veiledning, sier Elkjær.

Må se helheten

Flere norske byer og kommuner har sine særpreg i form av gamle bygg og bebyggelse. I Ålesund er det jugendstilen og i Stavanger er det gamle Stavanger med sine hvite trehus, for å nevne to av mange eksempler.

Det er en balansegang som skal gjøres, der man tenker både på miljø, men også på hvordan det vil fremstå visuelt og at kulturminneverdier bevares. Riksantikvaren er opptatt av at man å se helheten i arbeidet som gjøres, og at det ikke nødvendigvis skal installeres solcellepaneler overalt.

- Vi oppfordrer kommuner og større eiendomsaktører til å kartlegge større takflater. Statsbygg har kartlagt hele sin bygningsmasse, for å finne ut hvilke tak som er best egnet for solceller. Det gjelder å se helheten, og igjen, jobbe for god tilpasning, både til den enkelte bygningen og til lokale forhold, sier Elkjær.

Sju råd for bruk av solceller

I forbindelse med veilederen har Riksantikvaren også sju råd om bruk av solenergianlegg på eksisterende bygninger.

• Med god tilpasning kan solenergianlegg fungere godt på mange bygninger. Alle som eier eller forvalter en større bygningsmasse bør kartlegge sine takflater og fasader for å vurdere potensialet for solenergianlegg.
• I områder med høye kulturminneverdier kan det være mulig å installere solenergianlegg, men det er viktig å vurdere konsekvensene. Undersøk hvordan solenergianlegget vil påvirke opplevelsen av bygget eller miljøets arkitektoniske og kulturhistoriske verdier, og husk at det er et søknadspliktig tiltak!
• Hvis du skal installere solenergianlegg i områder med høye kulturminneverdier, er det viktig at eier og forvaltning samarbeider om å finne de gode løsningene.
• Bygg med flate tak er visuelt best egnet for solenergianlegg. Pass på at konstruksjonen tåler anlegget.
• Som hovedregel bør eiere først gjøre tiltak for å redusere energibehovet, før muligheten for solenergianlegg blir utredet. Derfor er varmepumpe, temperaturstyring, tetting, varevinduer og etterisolering viktige tiltak å vurdere og gjennomføre først.
• Undersøk om solenergianlegget faktisk er klimavennlig. Velg en produsent som kan gjøre rede for klimagassutslipp og naturressursforbruk, og som kan gi en fremstilling av total besparelse av energi og klimagassutslipp over beregnet levetid.
• Mangfoldet i bygningsmassen vår må møtes med et mangfold av løsninger. Riksantikvaren vil oppfordre importører og produsenter til å kjøpe inn og utvikle løsninger som er godt tilpasset fredete og verneverdige bygninger.

Mer om rådene, og lenke til veileder, er på Riksantikvarens hjemmesider.