Lokaliseringsteknologi – alle øyeblikk teller

I Skien kommune har over 60 hjemmeboende brukere benyttet enten mobil trygghetsalarm eller lokaliseringsteknologi for økt trygghet og frihet. Målgruppen for bruk av lokaliseringsteknologi er personer med demens. Spesialsykepleier Leonila Juvland ved demensteamet i Skien kommune har vært sentral i arbeidet. Teknologi gir eldre mennesker trygghet og større frihet, mener hun.

Bedre livskvalitet

- Personer med demens og deres pårørende melder om bedre liv med lokaliseringsteknologi. I tillegg sier flere personer som lider av demens, og andre med omsorgsbehov, at de får bedre livskvalitet på denne måten.  De mener samtidig at det må være gode prosesser rundt avgjørelsen om lokaliseringsbruk, og at helsepersonellet må gjøre gode vurderinger, samt at pårørende må tas med på råd tidlig i prosessen, sier Leonila Juvland.

Hun peker på flere faktorer som gjør at hverdagen blir bedre for helsepersonell.

• Økt kvalitet på arbeidet
• Spart tid
• Unngåtte kostnader

Overvåkning

Mange forbinder lokaliseringsteknologi med overvåking, og derfor er bruk av utstyret underlagt streng kontroll. For kommunene betyr det at de får langt mer dokumentasjon, gjennom teknologien, som de kan bruke videre i arbeidet med å tilrettelegge hverdagen for personer med demens.

- Etter å ha fulgt dette arbeidet over tid sitter vi nå igjen med et godt bilde av hver enkelt pasient som vi kan bruke til tilrettelegging og rett og slett gi et bedre helsetilbud. Lovverket hjelper oss til å gjøre jobben vår bedre. Helsepersonell får bedre tid, får større handlingsrom og kan senke skuldrene. Gjennom lokaliseringsteknologien lærer vi å forstå brukerne bedre, sier Leonila Juvland.

Flere aktører har vært skeptiske til lokaliseringsteknologi og bruk av GPS personer med demens. Nå er bildet i ferd med å snu.

Datatilsynet mener teknologien må bidra til å øke brukernes livskvalitet, mens politiet i Oslo politidistrikt har tidligere uttalt til NRK at økt bruk av GPS-lokalisering har spart politiet for ressurser og de pårørende for bekymring.

GPS-lokalisering av mennesker ble tillatt i 2013. Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten, og det skal være i pasientens interesse. 

Frihet

Jan Holme fra Skien vet hva det vil si å lete etter en dement ektefelle som ikke finner veien hjem eller klarer å fortelle hvor hun er. Og han vet hva lokaliseringsteknologi kan bety for en familie. Med positivt fortegn.

Jan Holme. Foto: KS

­- Lokaliseringsutstyret gjorde at min kone Aud Helene kunne bli boende hjemme lenger. I tillegg fikk jeg langt større frihet enn jeg hadde hatt tidligere. Det endret rett og slett livssituasjonen og livskvaliteten for oss begge, sier Jan Holme.

For Jan og Aud Helene, som var gift i 17 år, ble hverdagen en helt annen etter at de fikk utstyr med GPS-lokalisering i 2017.

Han sier at han ikke følte at kona ble overvåket eller at han brukte teknologien til å holde hun i "tøyler".
- For oss ble dette en redning. Det handler i stor grad om å skape trygghet, økt mestringsfølelse og at personer med demens kan bo hjemme lengre, påpeker Jan Holme.

Jans kone døde 4. juni i år, etter å ha slitt med en etter hvert sterkt økende demens i ca 10 år. 
- Det verste med demens er at det ennå ikke finnes medisiner som hjelper, hvis en ser bort fra en viss "bremseeffekt". Jeg vil påpeke at det er viktig å få inn lokaliseringsteknologi så tidlig som mulig, mens sykdommen ikke har kommet så langt, og at vedkommende ennå har bedre evne til å forflytte seg, sier Jan Holme.

Pårørendeskolen

I Skien kommune har de startet opp noe som de kaller Pårørendeskolen. Dette er et kurstilbud til de som har et familiemedlem eller en nær venn med demenssykdom. Personen med demens kan bo hjemme eller på institusjon.

- Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. De treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området, sier Leonila Juvland.

Ekteparet Holme på tur. Foto: KS

Utfordringer i helse - og omsorgssektoren

Gjennom prosjektet "Trygg hjemme så lenge jeg vil" har medarbeidere i Skien kommune sammen med SINTEF jobbet med utfordringer i helse - og omsorgssektoren som kommunen står overfor frem mot 2030. Prosjektet skal også kartlegge læring, vurdering og anbefaling i forhold til eventuell innføring av teknologi i ordinær drift. Prosjektet retter seg mot hjemmeboende og har vært organisert i to aktiviteter; en mot bruk av GPS i demensomsorgen og en mot bruk av mobil trygghetsalarm for kognitivt friske hjemmeboende med ulike behov knyttet til trygghet i hverdagen.

Gjennom prosjektet har kommunen testet ut løsninger knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens som bor i egen bolig. Aktiviteten har gitt verdifull kunnskap om hvordan brukere, pårørende og ansatte i helsesektoren opplever å bruke mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi og hva som skal til for at bruk av teknologiløsningene skal kunne inngå i tjenestene som tilbys fra Skien kommune. Erfaringene fra piloteringen i Skien har synliggjort gevinster både for brukere, pårørende og ansatte.

- Identifiserte gevinster er blant annet bedre helse og hverdagsmestring, noe som også kan redusere behovet for kommunale tjenester. Brukere og pårørende er i stor grad fornøyd med teknologien og tjenesten som er etablert. De gir uttrykk for økt trygghet og trygghetsfølelse, og opplever økt mestring av hverdagen. Gjennom arbeidet er det gjort erfaringer knyttet til hvordan kommunen kan tilby å tilrettelegge for disse tjenestene, og prosjektgruppene anbefaler at begge tjenestene tilbys innbyggere i kommunene i de aktuelle målgruppene, påpeker Leonila Juvland.