Utfordreren

Selv mener hun at det meste vil løse seg om vi bare satser mer og systematisk på barnehagebarna.

- Vi må bruke mye mer ressurser på tidlig innsats hvis velferdssamfunnet skal bestå. Mye mer på barnehage- og skolebarn. Det er det ikke alle, verken økonomer eller myndigheter, som har skjønt.

- Senere i livet er det for sent, for å sette det på spissen, sier hun med et smil om munnen og alvor i stemmen.

Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger er overbevisende opptatt av betydningen av en god start i livet.

- Ikke noe er mer lønnsomt for samfunnet enn å satse på gode barnehager. Det handler om å gi ulike mennesker like muligheter. Generøse velferdstilbud blir reparasjon i etterkant. Vi klarer aldri å veie opp for manglende innsats i barn- og ungdomstid med velferdstilbud til voksne.

Møter motbør
I mange år har Mari Rege vært en tydelig og synlig stemme i den offentlige debatten. Hun har mottatt pris for sin evne til formidling. Hun har brukt mye tid på å formidle kunnskap om utviklingen av velferdsstaten og faresignaler om at den ikke er bærekraftig. Selvsagt møter hun mye motbør.

- Jeg tåler det, sier hun og forteller om både trusler og sinte epost. Å si høyt at uføretrygd smitter, at det må innføres egenandel på sykelønnsordningen eller at menn som mister jobben oftere blir skilt, skaper engasjement. De to siste årene har Mari Rege og familien bodd i USA, og hun var gjesteprofessor på University of California, Berkeley. Nå er familien hjemme igjen, men det har ikke vært stille rundt henne i denne perioden heller. Hun skjønner at budskap må spissformuleres for å vekke interesse. Det er ikke alltid det lar seg forene med ikke å tråkke på noens ømme tær.

Barnehagen er svaret
Et budskap hun mener ikke trenger å spissformuleres, er at gode barnehager er en investering for livet. For å lykkes, både i utdanning og i arbeidslivet, må dagens barn få dette.

- Økt satsing på barnehagene vil gi færre på trygd og flere i arbeid, sier hun.

Gode barnehager virker fordi de bidrar til at barn får likere mulighet til å lykkes i skolen og senere i livet. Forskningen viser at barnehage – og skole - kan kompensere for mye av det mange barn ikke får med seg hjemmefra. Med denne kunnskapen, er det rart at ikke flere skjønner at mer av ressursene for å få flere i arbeid og færre på trygd, må gis til barnehagen og skolen. Det er hovedutfordringen i Velferds-Norge nå, mener hun.

– Vi må ta utgangspunkt i forskning om hvilke tiltak som faktisk virker, og bruke ressursene deretter.

- Hvorfor er barnehagen løsningen på alt?

- Det er nok ikke løsningen på alt, men forskningen tyder på at det er et av de mest effektive virkemidlene. Målet er å få flest mulig til å utvikle de kompetansene og egenskapene som trengs for å være i jobb som voksne og ikke gå på trygd. Og jeg er opptatt av å finne fram til de tiltakene som mest effektivt kan bidra til dette. Da må vi se på tiden før man kommer ut i arbeidslivet – fordi det er det som virker, viser forskningen. Det er ganske deprimerende å se på forskning på ulike arbeidsmarkedstiltak fordi de koster mye og har begrenset virkning. Samtidig er det fantastisk inspirerende for meg å lese internasjonal forskning om spesielt to ting: Det ene er tiltak i barnehagen. Det andre er, som vi jobbet mye med i Ludvigsen-utvalget, hvordan skolen må støtte opp under barnas sosiale og emosjonelle utvikling. Sosiale og emosjonelle kompetanser er like viktige for å lykkes i arbeidslivet som de faglige kompetansene. I tillegg er sosiale og emosjonelle kompetanser avgjørende for å lykkes faglig på skolen.

- Hva er det som ikke fungerer i barnehagen i dag?

- I dag er det mye som fungerer i barnehagen. Vi skal være så stolte! Vi har et offentlig tilbud med gode barnehagelærere og det er plass til alle barna. Men, når vi bruker så mye av de offentlige ressursene og vi allerede har omtrent alle barna der, så må vi benytte denne muligheten til å gi dem denne «livsviktige» tidlige stimuleringen. Et barn som ikke blir lest for hjemme, blir lest for i barnehagen. Barn som ikke lærer å vente på tur hjemme, lærer å vente på tur i barnehagen.  For at barnehagelærerne skal kunne jobbe mer systematisk med å stimulere barna, må vi ha flere ressurser til barnehagen. Spesielt må vi ha flere barnehagelærere. Barna må til enhver tid være sammen med minst en barnehagelærer i tillegg til assistentene. Skulle ønske folk kjente bedre til den forskningen om betydningen av tidlig innsats. Da hadde flere forstått at barnehagelærerne har et av de viktigste yrkene i velferdsstaten. Det er her grunnlaget for fremtiden legges.

En investering for livet
- Internasjonal forskning viser at tidlig stimulering innenfor sosiale ferdigheter, selvregulering, matematikk og språk gjør at barn og unge tilpasser seg bedre og raskere både faglig og sosialt i skolen, men det har også langsiktige virkninger. Læring er en selvforsterkende prosess – læring fostrer mer læring. Barnehagedebatten i Norge er veldig polarisert. Med en gang jeg nevner mer læring i barnehagen, tror mange at jeg vil ha mer skole inn i barnehagen. Det er lekbasert læring jeg snakker om, slett ikke skolepult-undervisning. I tillegg er det viktig at barna får rikelig med tid til fri lek.

Agder i front
Mari forteller om Agderprosjektet som jobber med nettopp dette. Prosjektet er finansiert med 42 millioner kroner fra Forskningsrådet, samt kompetansefondene og fylkeskommunene i Agder.

-  Agderprosjektet skal utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn får likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Vi har tatt utgangspunkt i internasjonal faglitteratur om førskoleprogram som har hatt positive virkninger på hvordan barn senere lykkes i skolen. Hva er det de gjør sammen med barna? Jo, de jobber systematisk med å stimulere sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Stimuleringen skjer gjennom lekbaserte læringsoppgaver i trygge omgivelser med gode relasjoner mellom barn og voksen. En tverrfaglig forskergruppe har jobbet tett sammen med  42 barnehagelærere for å lage et førskoleopplegg for femåringer i norske barnehager. Barnehagelærerne har også fått videreutdanning og skal dette barnehageåret gjennomføre førskoleopplegget i sine barnehager. Ved å sammenligne data fra kartlegging av barna i deres barnehage med barn i en sammenligningsgruppe, er det mulig å undersøke hvordan videreutdanningen og førskoleopplegget påvirker forskjellige barns muligheter til å lykkes i skolen.  

- I Agderprosjektet har forskning virkelig fått møte praksis til gjensidig glede. Nå har vi har et førskoleopplegg som er godt tilpasset norske forhold og vekker begeistring hos barnehagelærerne i prosjektet. Førskoleopplegget er samlet i en bok som alle barnehager som ønsker kan benytte fra barnehageåret 2018-19, etter at opplegget er ferdig testet ut. Vi håper jo at dette kan bli et nyttig verktøy i norsk barnehagesektor.

Tro på seg selv
Mari Rege satt i Ludvigsen-utvalget som skulle utrede fremtidens skole. Hun er tydelig på hva som er det viktigste i utvalgets arbeid: Skolen må jobbe mer systematisk med å støtte barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Utvalget konkluderte med at vi trenger et bredere kompetansebegrep i skolen. Det innebærer at vi trenger å få de sosiale og emosjonelle kompetansene inn. Det betyr blant annet at de unge må få tro på sine egne muligheter til å lære, våge å delta med sin stemme og ha tro på at andre vil være venn med deg.

- Frafall i videregående skole er et stort samfunnsproblem. Hva gjør vi?

- Samfunnet må gjøre en bedre jobb med å gi unge de ressursene de trenger til å fullføre skoleløpet fra start av. Det nytter ikke å sette inn ressursene når de er 16 år og skoleleie.  Hva er det som gir barn bedre mulighet til å fullføre? Systematisk arbeid med å støtte barnas sosiale og emosjonelle utvikling gjør at flere elever lykkes faglig og elevene rapporterer om et bedre læringsmiljø og mindre mobbing.  I tillegg viser forskningen at sosial og emosjonell kompetanse blir stadig viktigere i fremtidens arbeidsliv. Kunnskap er ikke nok i fremtidens arbeidsliv. Arbeidsmarkedet trenger stadig færre mennesker som kun er gode i matematikk – med mindre de også har høy sosial kompetanse. Forklaringen er at de lett kan erstattes av datamaskiner som kan gjøre de rene matteoppgavene i dag.

Først vennskap, så kunnskap
- Skolens ledelse har ansvar for å utvikle en skole hvor elvene ønsker å møte opp. Da er sosial tilhørighet det aller viktigste, sier Rege. Å føle at du hører til, at andre vil være din venn, har betydning for om du lykkes på skolen, viser forskningen. Det er mange barn som ikke har noen å være med i friminuttet. De blir ikke mobbet, men de er i en sårbar situasjon.

- Det varierer mye fra skole til skole og kommune til kommune hvordan de jobber med å støtte barnas sosiale og emosjonelle utvikling. Jeg besøkte nettopp Drammen kommune og ble full av begeistring. Kommuner og skoler må se til Drammen – der gjør de mye bra. De jobber systematisk for at skolen skal være et godt sted å være for både barn og voksne, med gode relasjoner hvor alle opplever tilhørighet og deltakelse samtidig som læring blir tatt på alvor. I Drammen har de skjønt at med å støtte elevenes sosiale og emosjonelle utvikling så lykkes man også i større grad med det faglige. Her tenker man ikke at det ene tar tid fra det andre. Mye av den visjonen som Ludvigsen-utvalget har for den norske skolen, jobber de allerede med i Drammen.

- Hva er det som skal til for at vi kan videreføre velferdssamfunnet?

- Flest mulig må jobbe fordi velferdssamfunnet koster. Vi må ha verdiskapning for å kunne betale for det. Derfor er det viktig med tiltak som kan gjøre at færre faller fra. Å fullføre videregående skole har aldri vært viktigere enn i dag. Man må ha kompetanse for å klare å være produktiv i dagens arbeidsmarked. Det er få jobber igjen som ikke krever minst videregående skole.

- Hvis vi tenker fremover, må vi bekymre oss for velferdssamfunnet. Vi har en aldrende befolkning. De som er i arbeid må «bære» flere og flere som stadig lever lengre. Etter hvert vil vi bli tvunget til å ha en mer virkelighetsorientert debatt om hvilket velferdssamfunn som er bærekraftig. Nå er det mange stemmer som tar debatten, men den blir veldig polarisert. Man kan lett bli beskylt for ikke å ønske en velferdsstat. Når jeg uttaler meg kritisk om en alt for generøs sykefraværsordning, betyr det ikke at jeg vil avskaffe ordningen. Det betyr nettopp at jeg vil finne bærekraftige løsninger slik at vi kan beholde velferdssamfunnet som gode for flest mulig. Men de viktigste grepene vi må ta er det forebyggende arbeidet, for å få flere ut i arbeid.

- Irriterer du deg over sløsing av penger i samfunnet?

- Ja, spesielt alle tiltakene som er mer basert på politikk i stedet for kunnskap om hva som kan virke. Vi kunne fått så mye mer ut av pengene ved å ta mer utgangspunkt i forskning om hva som faktisk  virker.  I internasjonal faglitteratur ligger det et fantastisk kunnskapsgrunnlag. Det er dessverre ofte stor avstand mellom kunnskap og politikk.  For eksempel har ikke prosjektet «Ny GIV» bidratt til å øke gjennomstrømmingen på videregående skole slik det skulle. Og det er brukt mange millioner her. Når myndighetene skal utvikle tiltak må de jobbe tettere sammen med praksis og forskere som tar utgangspunkt i internasjonal forskning om hva som kan virke. Samtidig må nye tiltak iverksettes på en slik måte at det er mulig å undersøke om de faktisk virker i norsk kontekst. Jeg er veldig stolt av at vi får til nettopp dette i Agderprosjektet.

- Hva blir de største utfordringene til kommunene fremover?

- Helt klart å gi barna en god oppvekst. Kommunen har et viktig ansvar i å støtte familiene i dette arbeidet. Det krever ressurser og kompetanse. Kommunene må få barnehagene og skolene til å jobbe sammen. God skole- og barnehageledelse er kjempeviktig for at kommunene skal få til enda mer. Mange hoder som tenker sammen kan bli inspirert og lære av hverandre. Det må jobbes med en felles visjon og strategi for alle barnehagene og skolene i en kommune. Barns oppvekst ligger i familiens og kommunenes hender. Gode kommuner kan bidra til at alle barn i større grad får utviklet sitt potensial uavhengig av familiebakgrunn, og de vil kunne bidra så godt de kan når de blir voksne. Det er god samfunnsøkonomi, det! I dag er det mange potensial som går til spille fordi de ikke blir fulgt opp godt nok i barnehage og skole. Det har vi ikke råd til.