Publisert: 04.10.2019
Vi fant ut at det viktigste kommunen bør profilere seg med er et godt fagmiljø med utviklingsmuligheter.
#drømmejobben
Et felles omdømme- og rekrutteringsprosjekt for alle kommunene i Aust- og Vest-Agder. Ti kommuner og fylkeskommunen, de fire største arbeidstaker-organisasjonene og KS Agder utgjør prosjektgruppa. Den diskuterer og bestemmer tiltakene og gjør også den konkrete jobben. Prosjektet er forankret i KS Agders fylkesstyre, som styringsgruppe
#drømmejobben er et felles omdømme- og rekrutteringsprosjekt for alle kommunene i Aust- og Vest-Agder.
Opptakten til prosjektet var et møte mellom KS Agder og arbeidstakerorganisasjonene for fem år siden, forteller Dorrit Svenning i KS Agder. Hun er prosjektleder for #Drømmejobben.
– De hadde sett på KS’ hjemmeside at behovet for folk fremover var veldig stort. Det var i grunn ingen som snakket om dette i 2014, det var ikke blitt noe problem for fem år siden. Så tok de det opp på et møte og sa at vi må gjøre noe.
Og det ble de enige om å gjøre. Og de ble enige om å gjøre det i fellesskap. Det ble møter med politikere, rådmenn, personalsjefer og representanter fra fagforeninger for å komme fram til hva de skulle gjøre. Og for tre år siden, i 2016, startet prosjektgruppen arbeidet for alvor. Det første som måtte avklares var hvor de skulle rette innsatsen.
Hva skal være i fokus?
– Vi skallet bort det som andre jobbet med. For eksempel dette med sykefravær, det jobbes det mye med. Det samme med heltid og lærlinger. Vi fant ut at det viktigste kommunen bør profilere seg med er et godt fagmiljø med utviklingsmuligheter, sier Dorrit.
At kommunene har et godt fagmiljø og at det er utviklingsmuligheter, var de ikke i tvil om. Dette burde kommunene profilere seg på. Men hvordan?
Historiefortelling
De startet med å se på hvordan de kunne få kommunene til å fortelle historien sin, historien som gjør at folk får lyst til å jobbe der – og ikke minst historien som bidrar til å beholde de man har.
– Hvis du skal få folk til å bli, så er det noe med å gi dem stolthet for jobben. Og man må få fortalt utad at de gjør en god jobb, og at det er et bra sted å jobbe, forteller Dorrit.
Risør er en av pilotkommunene. På en samling med ansatte som skulle delta fikk de en oppgave: Kommunens utlysningstekster er for dårlige. Det var nettopp lyst ut en stilling hvor det nesten bare kom ukvalifiserte søkere. Sammen laget de så en ny annonse hvor de skrev annonsen som nettopp en historie. Den handlet om hvordan det var å jobbe hos dem. Et annet grep de gjorde, var ikke å henvise til leder for spørsmål om stillingen. I stedet trykket de bilder av ansatte og skrev at interesserte kunne kontakte en av dem som jobbet der.
– Og så fikk de da inn så mange søkere at de hadde åtte inne til intervju som var kompetente. Bare med et sånn bittelite grep. Det er jo egentlig banalt at det er så enkelt, sier Dorrit.
Ambassadørkorps
En annen viktig aktivitet for #drømmejobben er å være synlige på messer, karrieredager og andre steder der unge mennesker møtes. Her skal kommunene nå samarbeide for å markedsføre kommunenes ulike jobber. I stedet for at hver enkelt kommune må stille på stand, skal de lage et ambassadørkorps som kan representere kommunene samlet.
– Da behøver ikke for eksempel Grimstad og Arendal som grenser til hverandre konkurrere om de samme arbeidstakerne, men kan stå sammen om å markedsføre kommunen.
Skal en få folk til å flytte til Agder, og det må til for å få nok folk, nytter det ikke å konkurrere kommunene i mellom, mener Dorrit.
– I stedet for at en kommune alene prøver å få tak i en enkelt sykepleier, så er det kanskje et par hvor den andre er lærer eller barnehagelærer som også kan få en jobb. Hvis vi gjør dette felles, så er det litt lettere. Det er såpass små avstander her, geografisk, at det stort sett ikke er noe problem å kjøre fra den ene kommunen til den andre.
Liker seg best i kommunen
Camilla Jenshus brenner for sykepleierfaget og ønsker seg flere kolleger. Foto: Kjell Inge Søreide
Camilla Jenshus er sykepleier i Kristiansand, og en av ambassadørene i korpset. Hun trives godt med å jobbe i kommunen.
– Jeg har vært litt på sykehus også, men jeg savnet rett og slett kommunen. Jeg liker den delen med at du får følge pasienten eller brukeren over en lenger periode.
Men at det er kontinuitet i arbeidet er bare en del av det. At kommunene også kan vise til godt fagmiljø og gode utviklingsmuligheter var avgjørende for Jenshus.
– Det er kjempeviktig. Det er en av de viktigste tingene, for jeg er opptatt av fag og muligheten til å utvikle meg faglig.
Camilla Jenshus kom med i prosjektet da Norsk Sykepleierforbund trengte en representant i til prosjektgruppen for et av de andre tiltakene som er en del av #drømmejobben.
Jobbvinner
«Jobbvinner Agder» inngår i det nasjonale prosjektet «Jobbvinner». Utgangspunktet er at behovet for kvalifisert helsepersonell er stort over hele landet, og for mange kommuner er det utfordrende å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger. Dette gjelder ikke minst på Agder.
Det er Arendal kommune, Kristiansand kommune, UiA, sykepleierstudenter, Norsk sykepleierforbund og KS Agder som samarbeider om prosjektet.
– Vi prøver ut en ny modell for å få førsteårsstudenter til å ønske seg til kommunen, forteller Dorrit Svenning.
Tall fra sykepleierforbundet viser at 80 prosent av de nyutdannede vil til sykehus, og bare 20 prosent ønsker seg til kommunen.
– Vi vet at holdningen til jobben skjer i første års praksis, da har de bare vært på skolen et halvt år - de er jo ofte rett fra videregående skole, sier Dorrit.
Camilla Jenshus, som var nyutdannet sykepleier i 2016, er enig i at praksisopplevelsen er viktig:
– Det er viktig at studentene har det bra i praksis, men det er også en unik rekrutteringsmulighet for kommunen, mener hun.
#drømmejobben + Jobbvinner = hånd + hanske
Ellen Dahl Gundersen jobber til vanlig som lærer på sykepleierutdanningen ved universitetet i Agder. I en toårsperiode er hun frikjøpt av KS for å lede Jobbvinner Agder. Hun er veldig fornøyd med at Jobbvinner er den del av #drømmejobben på Agder:
– Vi har jo samme mål: å beholde og rekruttere ansatte. Så det passer jo som hånd i hanske.
Målet med prosjektet på Agder er å treffe følelsene og holdningene, at sykepleierstudentene skal ha lyst til å jobbe i sektoren når de er ferdige utdannet. Det er et vanskelig mål å måle, fordi effekten først vil komme om noen år. Men det kan også få kortsiktige effekter, mener Gundersen, ved at studentene begynner å framsnakke praksisen og kommunesektoren allerede under utdanningen.
– Målet er veldig klart. Og det er at vi skal utarbeide noe som er bedre enn det som er. Og da må vi tråkke veien sammen, alle involverte, sier prosjektleder for Jobbvinner Agder, Ellen Dahl Gundersen.
Rygg i rand
Det er fire tiltak som prøves ut i Jobbvinner Agder. Det ene er at studentene går i tospann. En grunn til det er at det er få veiledere, men for Gundersen er det også viktig med en faglig forankring.
Et annet tiltak er mer fokus på fag i praksisen. Dette var noe studentene etterspurte. Derfor utviklet de noe som de kalte fag- og fordypningstid.
– Formålet med det, og det vi klarte å oppnå, var at det skulle være praksisnært med rom for både faglig refleksjon, debriefing i praksis og faglig påfyll.
For å skape et større «studentmiljø» på praksisstedet samlet de studentene med ti studenter på hver institusjon. Parallelt med dette ble veilederne fulgt tettere opp enn det det har vært tradisjon for, som et tredje tiltak.
Det fjerde tiltaket er å prøve ut teknologistøtte i praksisoppfølging. Digitale verktøy tilpasset sykepleie finnes ikke per i dag, så det ble prøvd ut et verktøy som er utviklet for lærerutdanningen.
Alt henger sammen med alt
– Det at vi lykkes, for vi har fått veldig gode evalueringer, tror jeg henger sammen med totalen, forteller Gundersen.
Det er særlig kombinasjonen av at studentene er i praksis i tospann, fag og fordypningstiden sammen med oppfølging av veilederne, tror hun er nøkkelen. At praksislærer også deltok i erfaringsutveksling med veilederne var veldig nyttig.
Gode på samarbeid på Sørlandet
– Det er mange tiltak, som gjør at vi skal løse denne utfordringen. Men akkurat dette prosjektet går på dette med gode kompetansemiljø, som er veldig viktig, mener Ragne Quinteros.
Norsk Sykepleierforbund er en av partene fra arbeidstakersiden i #Drømmejobben. Fylkesleder i Vest-Agder, Ragne Quinteros, mener samarbeidet er godt.
– Vi er gode på samarbeid på Sørlandet. Vi har en lang tradisjon for samarbeid mellom KS og partene. Vi har mye samarbeid mellom kommunene, og det er ikke tvil om at kommunene ikke klarer det alene. Vi har forskjellige hatter, men det er ikke noe problem når vi vet hvilken hatt vi har på oss når.
Quinteros er veldig fornøyd med praksisprosjektet, særlig fordi det er forskningsbasert, og ikke bare et ildsjel-prosjekt. At faget blir satt i fokus er avgjørende.
– Hvis vi blir flinke på det, da kan virkelig fortelle de gode historiene.
For fylkeslederen i NSF er imidlertid det viktigste å få satt utfordringene på kartet.
– Jeg er jo litt bekymret når jeg snakker med rådmenn som er mest opptatt av den ene psykologen som de mangler. De glemmer at de mangler alle de barnehagelærerne, alle de sykepleierne og helsefagarbeiderne der ute - for de har ikke kontor på rådhuset.
Mye forskning
I tillegg til delprosjektene Historiefortelling og Jobbvinner Agder, bruker #Drømmejobben også mye ressurser på forskning i samarbeid med Universitetet i Agder og forskningsinstituttet NORCE. Kommunene er også aktivt med i arbeidet, i alt fra spørsmålsutforming til analyse av data. Hvorfor etterspør ikke unge menn og innvandrere kommunen som arbeidsgiver – og hvorfor etterspør ikke kommunen de samme gruppene? Det er spørsmålene de ønsker å finne svar på i år.
Forskergruppen møtes hos KS Agder. Fra venstre: Christiane Marie Ødegård (KS Agder), Øyvind Hellang (Norce), Rune Grimsby (Kvinesdal kommune), Arnhild Leer-Helgesen (UiA), Aase Beate Hagen (KS Agder), Nina Jentoft (Norce), Ola Sigmundstad (Arendal kommune), Ingvill Ohr (Lillesand kommune)
#drømmejobben til hele landet
Prosjektleder Dorrit Svenning er veldig fornøyd med alt de får til i #drømmejobben. Selv om en blåkopi ikke kan overføres rett til en annen region, synes hun andre regioner burde se til Agder.
– Ja, det synes jeg. For vi vet at det er en kjempeutfordring å få nok folk. Noe av grunnen til at vi har fått det til, er egentlig en langsiktig, møysommelig jobb. Vi har jobbet fra 2016 og nå er det 2019, det er tre år. for å få gehør for det, få en tenkning, diskutere, komme gjennom, forankre. Det er jo en lang vei. men selve tenkningen, det å gå sammen i stedet for å konkurrere – den kan de overta.
