Reviderte skattetapsberegninger av covid-19-krisen

Denne artikkelen utdyper beregningene av skattetapet som inngikk i anslaget for det samlede koronatapet per 30. april.

Det har kommet mye ny informasjon og prognoser relevant for vurderingen av norsk økonomi siden forrige gang KS publiserte anslag for kommunesektorens bokførte skattetap i 2020. Det meste går i retning av en enda svakere økonomisk utvikling enn tidligere lagt til grunn. Det peker mot større skattetap fra redusert sysselsettings- og lønnsvekst, samt lavere kapitalinntekter m.m.

Tap og gevinster regnes i forhold til nasjonalbudsjettet for 2020 (NB2020). Våre reviderte beregninger tar utgangspunkt i SSB-prognosen som kom fredag 24. mars. Prognosen er basert på at smitteverntiltakene gradvis slippes opp framover, og at de mest inngripende er borte i løpet av inneværende kvartal.

SSB anslår at BNP Fastlands-Norge vil falle med 5,5 prosent i 2020, at gjennomsnittlig årslønn vokser med 2,0 prosent, mens sysselsettingen antas å falle med 2,3 prosent og at arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) blir 6,3 prosent av arbeidsstyrken som årsgjennomsnitt.

SSBs anslag for veksten i sysselsettingen i 2020 er 3,3 prosentpoeng lavere enn ifølge NB2020. Vi antar at halvparten av reduksjonen i sysselsetting kompenseres med dagpenger, mens 1/6 pensjoneres eller får annen trygd. SSBs anslag for årslønnsveksten, som ikke inkluderer overtidsbetaling, er 1,6 prosentpoeng lavere enn ifølge NB2020. Vi antar at omfanget av betalt overtid faller med 20 prosent. Basert primært på disse forutsetningene, samt at økningen i permitterte holder seg på et høyt nivå bare i den tiden de i statistikken regnes som sysselsatte (3 måneder), anslås skatteinngangen fra arbeids- og trygdeinntekter å bli redusert med 6,2 mrd. kroner. Ifølge våre beregninger vil en årslønnsvekst som avviker med 0,4 prosentpoeng isolert sett kunne gi 0,5 mrd. kroner mer eller mindre reduksjon i bokført skatt i 2020.

Vi antar nå at utbytte til husholdninger reduserer skatteinngangen noe mer enn tidligere lagt til grunn, mens øvrige skatteeffekter knyttet til formue, gjeld og kapital forutsettes som sist. Usikkerheten knyttet til dette må betraktes som enda større enn den knyttet til arbeidsinntekter, ettersom det i stor grad dreier seg om atferd utover det som følger av makroøkonomiske indikatorer. Dette gjelder blant annet realiseringen av tap på verdipapirer og endring av skattekort/skatteinnbetalinger. I tabellen er usikkerheten i anslagene illustrert i kolonnen til høyre.

Med utgangspunkt i bildet som SSB tegner av norsk økonomi i 2020 anslår vi det samlede skattetapet til 9 mrd. kroner, og vurderer det som sannsynlig at det vil ligge i intervall fra 7,5 til 10,5 mrd. kroner.

Skattetapet i 2020 reduseres av at krisen påvirker skatteinngangen i 2020 i bare litt over halve året. Dette fordi feriepengene er basert på inntekt opptjent i 2019, og lønnsinntektene for januar, februar og halve mars er opptjent før krisen begynte å ta tak i norsk økonomi. Lønnsinntektene i november og desember påvirker ikke skatteinngangen før i 2021. Virkningene på den kommunale skatteinngangen reduseres også markert av at inntektssikringsordninger, utenom sosialhjelp, er skattepliktige og ordningene er forbedret i tiltakspakkene som har kommet.

Skattetapet er svært følsomt overfor i hvilken grad den reduserte sysselsettingen, sammenliknet med NB2020, har rett til og bruker inntektssikringsordningene. Erfaringsmessig trekker mange seg ut eller lar vær å gå inn i arbeidsmarkedet, når utsiktene til å få jobb er dårlige eller de ikke har krav på dagpenger. De som trekker seg ut av arbeidsmarkedet til utdanning, barnepass, andre hjemmeaktiviteter, sosialhjelp eller er utenlandsk arbeidskraft som ikke kommer til Norge, gir ingen skatteinntekter til kommunene.