Økonomiske koronatap i kommunesektoren

Anslagene for økonomiske koronatap i kommunesektoren oppdateres løpende etter hvert som ny informasjon er tilgjengelig. Siste oppdatering er per 30. april.

Koronapandemien medfører økonomiske kostnader for kommuneøkonomien på mange områder. En del av kostnadene er en direkte følge av smitte og sykdom, men det aller meste er en følge av tiltakene for å begrense spredningen eller slå ned smitten. Med utgangspunkt i både makroøkonomiske analyser og tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner har KS tallfestet kommunesektorens inntektstap og utgiftsøkninger i 2020 knyttet til koronasituasjonen.

Usikkerheten knyttet til beregningene er fremdeles stor, og den gjelder langs mange dimensjoner. Det har derfor vær nødvendig å gjøre en rekke forutsetninger. Varigheten av strengeste smitteverntiltak er et eksempel. Her er det lagt til grunn at disse blir opprettholdt i to måneder, og at det deretter blir en gradvis lettelse inn mot det normale. Et annet forløp vil kunne gi helt andre anslag for de kommunaløkonomiske konsekvensene.

Økonomiske koronatap på 18 – 27 mrd. kroner

Anslagene fra KS viser brutto budsjettbelastning for kommuner og fylkeskommuner av covid19, der kompensasjon fra staten i form av økte rammeoverføringer ikke er trukket fra. Reduserte inntekter fra foreldrebetaling i barnehage/SFO er kun medregnet for perioden 14. – 20/27. april, da bortfall for tidligere stengningsperiode er kompensert særskilt. KS vil samtidig bemerke at vedtatt kompensasjon ikke dekker kommunenes kostnader fullt ut.

De økonomiske konsekvensene av koronapandemien er oppjustert sammenlignet med tidligere anslag. Dette har i hovedsak sammenheng med at:

• SSB har lagt fram nye tall som indikerer svakere utvikling i norsk økonomi, og anslaget for forventet skattetap i kommunesektoren er som følge av dette økt. Lavere lønnsvekst bidrar samtidig til reduserte utgifter for kommunesektoren, og denne effekten har nå KS innarbeidet i sitt anslag.
• Anslagene for merkostnadene for helse- og omsorgstjenestene i kommunene og kollektivtransporten i fylkeskommunene er nå et årsanslag for 2020. Tidligere anslag har i hovedsak har vært knyttet til perioden med strenge smitteverntiltak.

Detaljert tabell over økonomiske koronatap (pdf)

Skatteinntekter

Nye prognoser fra SSB viser at de makroøkonomiske utsiktene for norsk økonomi fremstår som enda svakere enn tidligere prognoser fra Finansdepartementet. SSBs prognose er basert på at smittevernstiltakene gradvis slippes opp framover, og at de mest inngripende er fjernet i løpet av inneværende kvartal.

KS anslår, basert på prognosen fra SSB, at skatteinntektene vil reduseres med mellom 6,3 til 8,9 mrd. kroner for kommunene og 1,2 til 1,6 mrd. kroner for fylkeskommunene. Redusert skatt på inntekt fra lønn, trygd og næring står for om lag to tredjedeler av det samlede skattetapet. Dette skyldes både lavere anslag for sysselsettingen og lavere anslag på lønnsveksten.  Resterende tredjedel er knyttet til personlige skatteyteres skatt på formue og formuesinntekter. Her er usikkerheten særlig stor da utviklingen også avhenger av andre forhold enn de realøkonomiske.

Det er videre grunn til å merke seg at covid19-pandemien isolert sett vil innebære en klar svekkelse av skattegrunnlaget også i 2021, når en får helårseffekten av redusert lønnsgrunnlag.

Skatteinntektene er ulikt fordelt mellom kommunene og mellom fylkeskommunene, og en statlig kompensasjon for forventet skattesvikt må innrettes slik at man får minst mulig omfordelingseffekter av kompensasjonsordningen i seg selv. Et godt alternativ vil være å benytte tilsvarende prinsipp som under oljekrisen hvor kommunene i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 fikk en økning i rammetilskuddet fordelt etter nivået på skatteinntekter etter inntektsutjevning

Økt sosialhjelp

KS anslår at sosialhjelpsutgiftene i 2020 vil øke med 0,8 – 1,5 mrd. kroner som følge av Korona-pandemien. Anslaget tar utgangspunkt i en makroøkonomisk tilnærming der det er lagt til grunn en arbeidsledighetsrate på rundt 6 prosent som årsgjennomsnitt for 2020.

Tilbakemeldinger fra et utvalg kommuner viser at de forventer en økning i sosialhjelpsutbetalingene i egen kommune som samsvarer godt med dette makrobaserte anslaget. Kommunene påpeker samtidig at det er stor usikkerhet knyttet til deres anslag, og at anslagene i hovedsak er basert på forventninger. Full kompensasjon for lønnsbortfall inntil 6 G i de 20 første dagene etter permittering har fram til nå dempet behovet for sosialhjelp.

Betydelige ekstrautgifter innen helse og omsorg

Covid19-pandemien medfører et svært stort press på kommunenes helse og omsorgstjenester, og KS anslår, basert på tilbakemeldinger fra 20 kommuner, at pandemien fram til utgangen av mai vil ha påført alle kommunene 2 – 2,5 mrd. kroner i ekstra utgifter innen dette området.

Legges dette anslaget til grunn sammen med folkehelsemyndighetenes signaler om pandemiens utvikling mener KS at det er grunn til å forvente at det vil påløpe ytterligere 3,5 til 6 mrd. kroner i ekstra utgifter for kommunene fram til årsskiftet 2021. Samlet for året blir da anslaget for kommunenes ekstrautgifter til helse og omsorgstjenestene på 5,5 til 8,5 mrd. kroner.

Tilbakemeldingene fra 20 kommuner viser at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder nivået på ekstrautgiftene til helse og omsorg. Mye tyder på at smitteutbredelsen i kommunen og regionen kommunen befinner seg har stor betydning for størrelsen på ekstrautgiftene. I tillegg ser det ut til at kostnadsnivået også påvirkes av det beredskapsnivået kommunen må planlegge for i form av ekstra beredskapssenger, koronasenter etc., samt enkeltkommuners særskilte smittevernoppgaver f.eks. knyttet til flyplasser.

Den store variasjonen i utgifter mellom kommuner gjør det også utfordrende å finne treffsikre fordelingsmekanismer for en statlig kompensasjon av ekstrautgiftene, som samtidig ikke skal være for administrativt belastende. Et alternativ kan være en fordeling der noe av kompensasjonen gis etter ordinære kriterier i inntektssystemet, mens en tilstrekkelig stor andel avsettes til og gis med særskilt fordeling til kommunene som har hatt en særlig belastning som følge av pandemien.   

Tapte havneinntekter

Tilbakemeldinger fra kystkommuner viser at cruiseanløp tilnærmet har stoppet opp samtidig som antallet hurtigrute-/kystbåtanløp reduseres betydelig. Dette vil føre til et betydelig inntektstap for mange kystkommuner. Det er vanskelig å anslå størrelsen av tapet på nasjonalt nivå da antallet tilbakemeldinger fra kommuner med denne type inntektstap er begrenset. Et svært usikkert og forsiktig anslag er likevel at inntektstapet vil være på i størrelsesorden 0,3 – 0,8 mrd. kroner.

Gjenåpning av skoler og barnehager

Kommunene har gitt tilbakemelding om at ulike smitteverntiltak ved gjenåpning av skoler og barnehager medfører ekstra utgifter.  Samtidig understrekes at det er for tidlig å gi tallanslag for de økte utgiftene i egen kommune, og KS har foreløpig dermed heller ikke grunnlag for å gi noe anslag for hva slike ekstra utgifter betyr for kommunene samlet.

Øvrige ekstra utgifter og inntektstap i kommunene

Tilbakemeldinger fra kommunene har også gitt viktig informasjon om utgiftsvekst og inntektssvikt på andre områder, slik som ekstra utgifter til IKT/kommunikasjon, renhold og beredskap, tapte leie- og parkeringsinntekter, bortfall av brukerbetalinger innen kultur, kino og idrett, samt redusert avkastning på finansplasseringer og utbytte. På samme måte som for helse- og omsorgstjenestene er tall fra de store kommunene aggregert opp til nasjonale anslag.

Store inntektstap i kollektivtrafikken for fylkeskommunene

Anslag fra fylkeskommunene viser et inntektsbortfall i månedene mars-mai på 1,9-2,1 mrd. kroner. Dette anslaget bygger dels på opplysninger samlet inn av Kollektivtrafikkforeningen direkte fra kollektivselskapene, dels på anslag som KS har samlet inn fra fylkeskommunene.

For perioden juni til desember har vi anslått et inntektsbortfall på 2,6-3,4 mnd. kr. Dette er basert på scenarier for antatt inntektsbortfall fra Ruter AS og anslag fra enkelte av fylkeskommunene for resten av året. Det vil si at for hele 2020 kan inntektsbortfallet antas å utgjøre 4,5-5,5 mrd. kroner. Anslagene er naturlig nok mer usikre jo lengre tidsperspektivet er, og vil avhenge av hvilke restriksjoner som vil gjelde utover i året.

Fylkeskommunene har så langt fått en kompensasjon på 1 mrd. kroner til dekning av inntektsbortfall i kollektivtransporten. Dette ble fordelt mellom fylkeskommunene i samsvar med det faktiske inntektstapet.

Andre inntektstap og ekstra utgifter i fylkeskommunene

Øvrige inntektsbortfall for fylkeskommunene er i stor grad knyttet til tannhelsetjenesten. For månedene mars-mai er det samlet anslått et inntektsbortfall på 0,15 – 0,25 mrd. kroner. Det omfatter både behandling av prioriterte grupper og behandling av ordinære, betalende pasienter. Det er de lovpålagte, prioriterte gruppene som skal tas inn først når klinikkene gradvis åpner igjen. Det vil gi redusert kapasitet til å behandle voksne betalende kunder i en overgangsperiode, og redusere inntjeningsmulighetene.

Det er store geografiske forskjeller i hvor stor andel betalende pasienter den fylkeskommunale tannhelsetjenesten behandler og hvor stort inntektsbortfallet blir for den enkelte fylkeskommune. Det tilsier at kompensasjon for bortfall av disse inntektene må ta utgangspunkt i faktisk inntektsbortfall.  

For andre sektorer har vi foreløpig et anslag på merutgifter på 140-250 mill. kroner. Utgiftene kan imidlertid bli vesentlig større, da fylkeskommunene melder om stor usikkerhet om de økonomiske effektene i videregående opplæring. Noe vil knytte seg til ekstra renhold av utstyr og arealer etter hvert som undervisningen starter opp igjen, noe vil være knyttet til avvikling av privatisteksamener og mulige tiltak for permitterte lærlinger. Det vil bli effekter på lang sikt, f.eks. ved at det kan bli flere som søker skoleplass i skoleåret 20/21, enten fordi de ikke får læreplass eller det er for stor usikkerhet om de vil få læreplass.

Redusert arbeidsgiveravgift

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Med utgangspunkt i lønnsutgifter i 2019, anslås det at en slik nedsettelse vil bety om lag 1,8 mrd. kroner i sparte utgifter for kommuner og fylkeskommuner. Deler av denne innsparingen vil imidlertid ikke økt kommunaløkonomisk handlingsrom, slik som for eksempel på selvkostområdene. Anslaget per 30.04 er derfor justert ned, og viser nå effekten av avgiftslettelsen på tjenestene som finansieres av frie inntekter (1,1 mrd. kroner for kommunene og 0,2 mrd. kroner for fylkeskommunene).

Redusert lønns- og prisvekst

Lavere lønnsvekst i kommunesektoren enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet (NB) for 2020 vil isolert sett innebære reduserte kostnader. Gitt SSBs anslag for årslønnsvekst vil lønnsutgiftene finansiert med frie inntekter isolert sett falle med 4,2 mrd. kroner[1]. Nedgangen fordeles med 3,5 mrd. kroner i kommunene og 0,7 mrd. kroner i fylkeskommunene. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til SSBs lønnsvekstanslag. 0,5 prosentpoeng høyere lønnsvekst enn det SSB har lagt til grunn, vil for eksempel bety at nedgangen i kommunesektorens lønnsutgifter finansiert med frie inntekter reduseres til 2,9 mrd. kroner.  

Kostnadsutviklingen i kommunesektoren påvirkes også av prisutviklingen på sektorens kjøp av varer og tjenester. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan disse prisene vil utvikle seg. På den ene siden vil både lave strømpriser, svakere konjunkturer og lavere generell lønnsvekst hos leverandørene trekke kostnadene ned, sammenliknet med hva som ble lagt til grunn i NB2020. På den annen side er kronekursen vesentlig svakere. Det vil øke prisen på importerte varer og isolert sett også på norskproduserte varer og tjenester som direkte eller indirekte bruker importerte varer i produksjonen. Smittevernsituasjonen og covid19-krisen kan i seg selv også innebære økte kostnader for mange av kommunesektorens innkjøp. All denne usikkerheten gjør at det vanskelig å si retningen på endringen i prisene på kommunesektorens kjøp i 2020, sammenliknet med det som ble lagt til grunn i NB2020. KS har derfor i sine beregninger ikke endret prisveksten fra det som ble anslått i nasjonalbudsjettet for 2020.

Videre oppdatering av anslagene

KS arbeider løpende med å få utarbeidet så gode anslag som mulig av de økonomiske tapene som følge av korona-pandemien. Anslagene i denne artikkelen vil oppdateres etter hvert som vi får ny informasjon.

Lytt også til KS-podden "Der livet leves" hvor styreleder Bjørn Arild Gram i forkant forteller om forventninger til Revidert nasjonalbudsjett for 2019 (RNB) og Kommuneproposisjonen 2021.