Publisert: 27.11.2020
Kommunene har viktige oppgaver i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet gjennom sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen er lokal smittevernmyndighet og kommunen har en rett og plikt til å håndtere smittsomme sykdommer i henhold til smittevernloven. Kjennskap til lokale forhold er grunnleggende for at smittevernet skal fungere godt. Når kommuner skal igangsette tiltak for å hindre smittespredning, må det gjøres en rekke vurderinger.
Her følger en oversikt over sentrale problemstillinger som kommunene må ta stilling til ved innføring av tiltak. Det er videre vedlagt eksempler fra kommuner på tiltak, forskrifter, og saksfremlegg som kan gi veiledning i den enkelte kommunes arbeid.
Det understrekes at oversikten nedenfor ikke er ment å dekke alle tenkelige situasjoner og at kommunen selv er ansvarlig for egne vurderinger, herunder om tiltakene er forholdsmessige og har nødvendig smittevernfaglig og juridisk forankring. De eksempler fra kommuner som det er vist til er heller ikke kvalitetssjekket nærmere, men er ment å tjene som eksempler som kan være nyttige i det arbeidet den enkelte kommune selv er ansvarlig for.
Kommunes ansvar for smittevern
Kommunens og kommunelegens ansvar for tiltak som følge av Covid-19 fremgår av smittevernloven §§ 7-1 og 7-2. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for at egne smitteverntiltak er i samsvar med regelverket. Som det fremgår av kommuneloven § 2-1 er kommunene egne rettssubjekter som tar avgjørelser på eget initiativ og ansvar.
Det kan for det arbeidet kommunene skal gjøre være verdt å merke seg følgende uttalelser i forarbeider til gjeldende lover:
- Ot.prp.nr.91 (1992–1993) s.23: "Helsedirektoratet har i sitt utkast også lagt vekt på at loven skal være funksjonell i den forstand at alle tiltak med kjent effekt i arbeidet med å forebygge og bekjempe smittsomme sykdommer skal ha det nødvendige hjemmelsgrunnlag i loven"
- Det uttales videre i NOU 1990:2 s.108: "I en akutt situasjon må det imidlertid være innebygget et forholdsvis rommelig skjønn, slik at en etterfølgende vurdering som eventuelt kommer til at det ikke var full faglig dekning for det opprinnelige vedtaket, ikke bør kunne føre til at det opprinnelige vedtaket var ugyldig og pådra et eventuelt erstatningsansvar"
Sentrale problemstillinger
- Hva er rettslig grunnlag for tiltak? Se for eksempel: Smittevernloven § 4-1 ved nærmere angivelse av bestemmelse
- Vurder hvorvidt vedtaket er forskrift eller enkeltvedtak, eller noe annet (for eksempel beslutninger tatt i medhold av kommunens organisasjonsrett/arbeidsgivers styringsrett som ikke regnes som vedtak eller forskrift).
- Forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer eller virksomheter. Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer eller virksomheter
- Vurder om smitteverntiltak skal gis som påbud/forbud eller anbefalinger. Påbud/forbud må normalt gis i forskrift eller vedtak. Vurder om anbefalinger skal inngå i lokal forskrift av pedagogiske grunner
- Foreta nærmere skjønnsmessige vurderinger av aktuelle smitteverntiltak i henhold til lovens krav, for eksempel krav om at tiltakene må ha en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering, jf. smittevernloven § 1-5, samt krav som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Grunnloven:
Se her nærmere beskrivelser i veiledere av vilkår og hvilke vurderinger som må gjøres:
Nytt rundskriv fra 05.11. 2020:
- Rundskriv I-7/2020 Rundskriv om kommunale smitteverntiltak
- Regjeringen legger frem veileder om bruk av kommunale karantene- og innreiseregler
Se her også eksempel på formuleringer som kommuner har anvendt i vedtak truffet av kommunene, under eksemplene.
Fravikelse av nasjonale anbefalinger
Dersom det vurderes at det er nødvendig å fravike fra nasjonale anbefalinger ved å innføre strengere tiltak, må det gis en særskilt begrunnelse med utgangspunkt i lokale konkrete forhold. Ofte vil nok lokale forhold være avgjørende og ha gode grunner for seg. F. eks i forbindelse med lokale innreisekarantener, hvor det ble vektlagt at det var lavt/eller fraværende lokalt smittetrykk og av hensyn til lokal/regional infrastruktur.
Et eksempel på en uttalelse fra kommuneoverlegen var da blant annet:
«Kommuneoverlegen ser det som avgjørende å fortsatt redusere smittepresset fra utenfor regionen. Kommunen generelt og helse og omsorgstjenesten spesielt har begrenset kapasitet. I tillegg anser Bodø kommune å ha et særskilt ansvar som vertskommune blant annet for Nordlandssykehuset, Hovedredningssentralen og FOH Forsvarets operative hovedkvarter å beskytte mot utbredt smitte som vil utfordre kapasiteten til regionens helsetjeneste og samfunnskritiske funksjoner.»
Ved fastsettelse av lokal forskrift er det viktig å se hen til den nasjonale covid- 19 forskriften for å sikre at det er sammenheng mellom forskriftene.
Veiviseren er utarbeidet sammen med Indre Østfold kommune, Stavanger og Bodø.
Forberedelse til lokal forskrift/enkeltvedtak - sjekkliste
Forberedelse til lokal forskrift/ enkeltvedtak - sjekkliste
Eksempler
- Forskrift om endring i forskrift om midlertidig tiltak for å hindre spredning av covid-19-utbrudd, Hamar kommune, Innlandet
- Forskrift om utvidet karantenebestemmelse, Steigen kommune, Nordland
- Midlertidig forskrift om smitteverntiltak, Stavanger kommune, Rogaland
- Midlertidig forskrift for lokale smittevernstiltak, Stavanger kommune. Rogaland (saksframlegg )
- Covid-19 - Forskrift om midlertidig forbud mot sosiale sammenkomster og arrangementer, Indre Østfold kommune, Viken
- Covid-19 - Ny Forskrift om midlertidige tiltak for å begrense lokal smitteoppblomstring, Indre Østfold kommune, Viken
- Forskrift om bl.a. midlertidig forbud mot sosiale sammenkomster og arrangementer i forbindelse med covid-19-utbrudd, Indre Østfold kommune, Viken
- Forskrift om midlertidige tiltak for å begrense lokal smitteoppblomstring, Indre Østfold kommune, Viken