Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen

Dette er en midlertidig forskrift, og det meste gjelder helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det som særlig gjelder kommunal helse- og omsorgstjenesten handler om retten til individuell plan.

Under følger et utdrag av de endringene som omfattes av denne forskriften:

Rett til individuell plan

Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 rett til å få utarbeidet individuell plan. Det påligger en tilsvarende plikt på den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Formålet med planen er å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. 

Departementet mener det i den foreliggende situasjon er viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har tilgjengelig handlingsrom til å prioritere ressursene til det formål som har størst nytte. Departementet foreslår derfor at retten til individuell plan ikke skal gjelde i perioden som denne forskriften gjelder.

Rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Departementet foreslår at spesialisthelsetjenestens plikt til sette en frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp ikke skal gjelde i det tidsrommet forskriften her er i kraft. Pasienten vil fortsatt ha rett til å få helsehjelp innen forsvarlig tid.

Som følge av at det ikke skal fastsettes en frist, vil pasientens rett til alternativt tilbud ved fristbrudd også falle bort fra ved ikrafttredelsen. Dette innebærer at de som før forskriftens ikrafttredelse har fått vedtak om at de har rett til nødvendige spesialisthelsetjenester med en frist, ikke lenger vil kunne påberope seg denne fristen i den perioden forskriften gjelder.

Etter at denne forskriften trer i kraft vil pasienten ikke ha rett til å få helsehjelp innen fristen, men fortsatt ha krav på å få nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.

Retten til vurdering

Departementet foreslår enkelte tilpasninger i retten til vurdering etter pasient – og brukerrettighetsloven § 2-2. Det følger av den nevnte bestemmelsen at pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten skal innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt, få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Det innebærer at spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager skal ha foretatt en vurdering basert på henvisningen av om pasienten har behov for videre utredning eller behandling. Retten til vurdering gjelder enhver pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten.

For å gi spesialisthelsetjenesten større handlingsrom i den foreliggende situasjonen, foreslås det at fristen for vurdering utvides til 30 dager slik den var inntil 1. november 2015. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom vil pasienten fortsatt ha rett til raskere vurdering.

Rett til fritt behandlingsvalg

Departementet mener at spesialisthelsetjenesten i den foreliggende situasjon har behov for et stort handlingsrom for å kunne styre pasientflyten og til å benytte tilgjengelige ressurser på best mulig måte.

Departementet foreslår derfor at retten til fritt behandlingsvalg som hovedregel ikke skal gjelde i forskriftens virkningsperiode. Retten til fritt behandlingsvalg skal fortsatt gjelde psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og intensiv habilitering av barn i godkjente virksomheter etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-3.

Rett til fornyet vurdering

Departementet mener det i den foreliggende situasjon er viktig at spesialisthelsetjenesten har handlingsrom til å benytte tilgjengelige ressurser til de formål som har størst nytte. Departementet foreslår derfor at retten til fornyet vurdering ikke skal gjelde i perioden som denne forskriften gjelder.