Mellombels forskrift for barnevernet

MERKNADER FRÅ KS TIL STORTINGET GJELDANDE MELLOMBELS FORSKRIFT FOR BARNEVERNET:

KS viser til «Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid‐19» som er fastsett i kgl. res 3. april 2020 med hjemmel i midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid‐19 mv. (koronaloven) §§ 2 og 3. Fremmet av Barne‐ og familiedepartementet.

KS viser vidare til vår høyringsfråsegn av 1. april 2020, der KS hadde merknader til fleire av føresegna i forskrifta. KS vil tilrå overfor Stortinget at § 6 i forskrifta ikkje blir vedteken. Denne lyder slik: 

«§ 6 Hjemmel for Bufetat til å midlertidig flytte et barn fra en barnevernsinstitusjon til en annen

Når det er tvingende nødvendig for å ivareta barnets behov for omsorg og beskyttelse, kan Bufetat regionalt nivå beslutte å midlertidig flytte et barn som er plassert i institusjon etter barnevernloven til en annen institusjon. Barnet kan bare flyttes til en institusjon som er egnet til å ivareta barnets behov. Flyttingen skal forberedes i den enkelte institusjon og skje i samarbeid med kommunen.

Begrunnelsen for beslutningen skal dokumenteres skriftlig. Det skal dokumenteres at barnets rett til medvirkning er ivaretatt og hva som er barnets syn, samt vurderingen av hensynet til barnets beste. Fylkesmannen skal orienteres om beslutningen.

Bufetats myndighet etter første og andre ledd gjelder tilsvarende for Oslo kommune.»

KS hadde slike merknader til forslaget:

KS kan ikkje støtte denne paragrafen. Høyringsnotatet er ikkje presis i framstillinga av kven som har ansvar for institusjonsplassering.

KS vil leggja til overfor Stortinget:

Kommunen kjenner barnet/ungdommen godt gjennom oppfølging før det vart aktuelt med plassering. Når kommunen fremjer sak til fylkesnemnda føretar barnevernet ei barnevernfagleg vurdering av kva barnet har behov for fagleg og materielt. Dette får barnet/ungdommen høve til å uttala seg om gjennom sin advokat. Etter dette tar fylkesnemnda stilling til om vilkåret i lova om at institusjonen skal vera fagleg og materielt i stand til å dekka dei behova barnet/ungdommen har.

Slik forskrifta er formulert nå, skal Bufetat høyra barnet og samarbeida med kommunen, men det er Bufetat som får siste ordet. Den kontrollen som fylkesnemnda til vanleg har er tatt bort. Den einaste kontrollen er fylkesmannen. Fylkesmannen er til vanleg ikkje inne i desse vurderingane og har difor ikkje kompetanse og erfaringa med desse problemstillingane.

Det som var vårt poeng var at Bufetat gjerne må gjennomføra flyttinga straks, men at kommunen og ungdommen ved å få uttala seg om flyttinga kan få fylkesnemnda til å føra kontroll med at vilkåra er oppfylt. Det vil særleg vera viktig i dei tilfella der kommunen og/eller ungdommen er usamd i at den nye institusjonen ikkje er god nok. Då kan fylkesnemnda underkjenna flyttinga og Bufetat må komma opp med ei plassering som oppfyller krava i lova. Alternativt kjem fylkesnemnda til at den nye institusjonen er god nok og godtar flyttinga.

Dette er for å ivareta både godt barnevern og rettstryggleiken til ungdommen.

KS gjentar sitt forslag til regulering:

Når det er nødvendig å flytte et barn som er plassert i institusjon etter barnevernloven til en annen institusjon, skal kommunen varsles om dette. Flytting kan skje umiddelbart, men kommunen må så snart som mulig fremme sak om flytting til fylkesnemnda. Kommunen må oppgi årsaken til flyttingen og også vise at den nye institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp. Fylkesnemnda avgjør om flyttingen kan godkjennes etter å ha hørt private parters syn. Saken avgjøres med grunnlag i skriftlig saksbehandling av fylkesnemndsleder alene.