Beredskapstiltak for å sikre nok helsehjelp

Helsedirektoratet får videre fullmakter for å sikre befolkningen helsehjelp og hindre smittespredning. Det har regjeringen fastsatt i en kongelig resolusjon.

Det er fullmaktene i helseberedskapsloven som nå trer i kraft.

- Vi gjør dette for å sikre pasienter helsehjelp hvis det oppstår en ekstraordinær situasjon. Om det oppstår mangel på ressurser, vil direktoratet kunne bruke fullmaktene til raskt å skaffe ressursene som trengs. Vi er ikke i en slik situasjon nå, men vi ønsker å være på den sikre siden hvis den skulle oppstå. Derfor gir vi nå direktoratet utvidede fullmakter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Fullmaktene i helseberedskapsloven kan benyttes når det er stor sannsynlighet for en ekstraordinær krise, og konsekvensene for befolkningens liv og helse kan bli alvorlige. Aktuelle tiltak er å pålegge tjenesteplikt eller beordre personell i å arbeide utover ordinær arbeidstid. Det kan også være å rekvirere boliger, hoteller og andre bygg for å isolere smittede.

- Fullmaktene skal ikke brukes med mindre det er strengt nødvendig. Det er fortsatt sykehusene og kommunene som har ansvar for helsehjelp til befolkningen, sier Høie.

Både sykehus og kommuner har mulighet til å pålegge helsepersonell overtid og gjøre endringer i driften hvis det er nødvendig. Det kan blant annet innebære å utsette planlagt behandling for å kunne bruke personell til å håndtere ekstraordinære situasjoner.

Delegert fullmakt

Helse- og omsorgsdepartementet har 31. januar 2020 delegert fullmakt til Helsedirektoratet til å lede og koordinere helsesektorens innsats med håndtering av utbruddet av koronaviruset. Helse- og omsorgsdepartementets myndighet etter fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven har derfor i dag blitt delegert til Helsedirektoratet. Beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1 måned.