Publisert: 02.10.2024
KS’ vurdering
KS mener at hensynet til finansiell stabilitet er viktig, og støtter at man har en utlånsforskrift rettet mot husholdningenes låneopptak. KS synes likevel at disse hensynene tillegges for stor vekt i dagens utlånsforskrift, med andre ord at det legges for liten vekt på husholdningenes (og bankenes) vurderinger og ønsker. Dermed finner vi Finanstilsynets forslag om forlengelse med noen mindre justeringer som for inngripende mot husholdningene. Kravet til belånings- og gjeldsgrad fremstår som for strenge – særlig hvis betjeningsevnen er overbevisende. Kravet til avdrag kunne kanskje også med fordel justeres ned.
Fleksibilitetskvoten vanskeliggjør vurderingen av forskriften. Det er åpenbart viktig med en slik kvote for at Bankenes vurdering av kundene ikke begrenses til å følge ett sett av offentlig bestemte regler – de må også gjøre selvstendige kredittvurderinger.
Gitt at de andre kriteriene blir mindre inngripende, kan fleksibilitetskvoten justeres ned. Alternativt til å justere krav og fleksibilitetskvoten ned, er å justere fleksibilitetskvoten opp. KS har ingen mening om hva som er best.
Finansiell stabilitet påvirkes av mye, og ikke minst av husholdningenes atferd. Endringer i økonomisk politikk kan endre rammevilkårene og dermed faren for at husholdningene skal bidra til ustabilitet. KS støtter derfor at forskriften vurderes ved jevne mellomrom.
KS støtter Finanstilsynets vurdering av at kriteriene ikke bør differensiere mellom ulike distrikter. Forskriften skal styrke den finansielle stabiliteten, og målsettinger om boligbygging eller boligkjøp i distriktene bør heller forsøkes innfris gjennom virkemidler direkte rettet mot dette.
Utlånsforskriften
KS er spesielt opptatt av forskriften for lån med pant i bolig. Følgende punkter, som her er svært forenklet beskrevet, fremstår som det mest sentrale å diskutere:
- Betjeningsevne som går på at låntaker skal ha tilstrekkelig inntekt til å kunne betjene lånet og samtidig kunne dekke normale utgifter til livsopphold dersom renta stiger med 3 prosentpoeng, samt uansett kunne håndtere en rente på 7 prosent
- Gjeldsgraden, samlet gjeld i forhold til årsinntekt, skal ikke overstige 5
- Belåningsgraden, boliglånet i prosent av verdien av boligen, skal ikke overstige 85 prosent
- Det skal betales avdrag på minst 2,5 prosent av lånet
- Fleksibilitetskvote på 10 prosent (8 prosent for Oslo) som betyr at inntil 10 prosent av innvilgede lån ikke trenger oppfylle kriteriene
Bakgrunn for KS’ vurdering
Bolig er en kilde til velferd, men også til ulikhet. KS er opptatt av gode bomiljøer i hele landet, og at folk skal ha tilgang til egen bolig. Det er et økende gap mellom de som er innenfor og de som står utenfor eiemarkedet. Høye boligpriser sammen med strenge krav til låntakers økonomi, vil kunne innebære at unge i etableringsfasen uten økonomisk bistand fra familien vil kunne miste muligheten til å komme inn på boligmarkedet uten offentlig støtte – også selv om det virker sannsynlig at de vil være i stand til å betjene lån som er store nok til å komme inn.
Finansiell stabilitet er svært viktig for velstandsutviklingen lokalt og nasjonalt. Utlånsforskriftens hovedoppgave er å redusere faren for finansiell ustabilitet ved å dempe den finansielle sårbarheten i husholdninger gjennom å begrense gjeldsopptaket deres. Isolert sett vil det være slik at jo mer husholdningenes mulighet til å ta opp lån begrenses, jo mer reduseres sannsynligheten for finansiell ustabilitet. Hvor langt man skal gå i regulering må imidlertid veies opp mot kostnadene.
Etter KS’ vurdering tillegges risikoen for finansiell ustabilitet med utspring i husholdningenes låneopptak for stor vekt. Erfaringen fra Bankkrisen på 1990-tallet, som er siste gang vi hadde en finanskrise med utspring i norske forhold, var at tapene på utlån til husholdningene i liten grad bidro til krisen. Husholdningene bidro til krisen ved å forsterke konjunkturnedgangen gjennom å stramme til i konsum og boligetterspørsel. Det bidro til tap på utlån til næringslivet som direkte eller indirekte var eksponert mot husholdningenes etterspørsel.
Det fremstår i utgangspunktet som urimelig at husholdningenes lån til boliger skal begrenses som følge av faren for at de eventuelt gjennom sunn økonomisk tilpasning av utgiftene i forhold til inntektene, forsterker utfordringene i andre sektorer.
Finansforetakene har selvsagt en betydelig egeninteresse i å unngå tap på utlån. Så et spørsmål er om det sammen med øvrig regulering av finansnæringen, er tilstrekkelig til at faren for at tap på utlånene til husholdningenes boligkjøp er akseptabel. Likevel innser KS at det kan være eksterne effekter med negative følger for finansiell stabilitet som den enkelte bank ikke tar hensyn til. Husholdningene kan også i perioder ganske sikkert være for optimistiske i sine vurderinger av fremtiden og dermed ønske å ta opp mer lån enn det som er forsvarlig. Noe regulering av utlån til husholdningene gjennom utlånsforskriften fremstår dermed som ønskelig.
