Publisert: 07.05.2019

Stoltenbergutvalget har i sin utredning (NOU 2019:3) levert et kunnskapsgrunnlag som dokumenterer kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp på en god måte. 

-Det er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at forslagene vil bidra til å utjevne kjønnsforskjellene til å forsvare en slik inngripen, sier Helge Eide. KS er også kritisk til utvalgets forslag om nasjonalt dataregister.

Nasjonalt dataregister

KS kan ikke støtte utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt forvaltet datasystem med personentydige forløpsdata på individnivå. Forslaget er etter vår oppfatning ikke godt nok utredet med tanke på etiske vurderinger, hvordan kommunesektoren skal kunne bruke dataene til barnehage- og skoleutvikling og hvilke konsekvenser det vil gi for tilbudet til det enkelte individ. KS oppfatter forslaget som begrunnet i forsknings- og samfunnsmessige behov og ikke i behovene til kommunesektoren, barnehage- og skoleeiere og de enkelte barn og unge.

Unødvendig inngripen i lokale vurderinger

Utvalget skriver på side 162 i sin rapport: «Staten bør bare innføre regler for organisering og oppgaveløsing dersom forskningsgrunnlaget viser ønskede effekter.» KS er enige i dette og støtter derfor ikke tiltak som griper inn i det fylkeskommunale og kommunale ansvaret for organisering og oppgaveløsing i tjenestetilbudet til innbyggerne der det mangler kunnskap om effekten av disse.

Utvalget foreslår en rekke tiltak som det ikke er sannsynliggjort gjennom forskning og kunnskap at vil bidra til å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. Forslag om lovfestede kompetansekrav, krav til organisering og plikter for kommuner og fylkeskommuner vil være en inngripen i det lokale og regionale handlingsrommet som vi ikke støtter.

Det er vesentlig for utvikling av tjenestene at regelverket ikke er til hinder for å finne gode og effektive løsninger på, til dels, komplekse utfordringer lokalt. Kommunene må sikres handlingsrom der regelverket ikke er til hinder for at alle tjenesteytere ovenfor barn og unge kan inkluderes i kommunesektorens arbeid for et godt koordinert tilbud.

Ja til forsøk og pilotering

Vi støtter utvalgets forslag som gir kommuner og fylkeskommuner handlingsrom til å prøve ut tiltak som kan bidra til å utjevne kjønnsforskjeller. Utvalget foreslår også pilotering og videre utredning av en del tiltak. KS er positive til dette dersom en kost – nyttevurdering tilsier at det er hensiktsmessig. Kommuner og fylkeskommuner er ofte positive til å delta i utredning og utprøving av nye tiltak. Mange kommuner har allerede iverksatt tiltak som er i tråd med utvalgets anbefalinger der regelverket ikke er til hinder for dette.

Arbeidsgivers styringsrett

Utvalget problematiserer forholdet mellom profesjonsskjønn og arbeidsgivers styringsrett og at dette ikke er rettslig prøvet. KS mener det er vesentlig at eventuelle endringer i regelverket ikke underminerer arbeidsgivers styringsrett og frihet til å organisere tjenestene og de ansatte på best mulig måte ut fra lokale forhold. Det er arbeidsgiver som er pliktsubjekt i lovverket og dermed ansvarlig for å ramme inn hvordan profesjonen skal utføre sitt arbeid for at eier skal nå sine forpliktelser og mål. Vi mener det ikke er behov for å avklare dette nærmere i regelverket.

Lenker:

NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-3/id2627718/sec1

KS høringsuttalelse: https://hoering.udir.no/Uttalelse/v2/0c9a1f23-0fe8-455c-8b0f-a224d8eec79e?disableTutorialOverlay=True